Frank Aarebrot (68), professor sammenliknende politikk og bosatt på Kronstadhøyden, er Årstads eneste rikskjendis. På halvannet år har han lært folk flest om Norge 1814-2014 og fem års krigshistorie. To av foredragene er senere blitt bøker.
Siden mai i fjor har Aarebrot, som til daglig arbeider som professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, trollbundet en hel nasjon to ganger og skrevet tre bøker. Mange er takknemlige for at Aarebrot ikke sa farvel til jobb og skriving og kommentering av aktuelle hendelser da han fylte 67 år i januar 2014.
I mai i fjor fikk Frank Aarebrot hundretusener av nordmenn til å benke seg foran tv-skjermen da NRK på direkten overførte hans foredrag «Norges historie de siste to hundre år direkte – på 200 minutter». Foredraget ble holdt på Kvarteret i Bergen, der den aldri hvilende professor, kommentator, demokratiforsker og statsviter ga folk flest mer kunnskap om Norge siden 1814 enn de fikk gjennom hele skolegangen. Og heldigvis for de som allerede har fått hull i kunnskapene: sendingen ligger på NRK til evig tid.
200 år i bokform
Det gikk ikke lang tid før foredraget var skrevet om og utgitt i bokform på Kagge Forlag. Aarebrot klarte å beholde den pedagogiske kloen og sprudlende formidlingen. I boken tar han oss med fra grunnlovens tilblivelse på Eidsvoll, via parlamentarismens feider, til verdenskriger, frem mot EF-strid, olje og vår egen tid.
Aarebrot tok i tekst og historiske bilder leseren med på hele den fantastiske utviklingen fra Norge var et fattig bonde- og fiskersamfunn, til at landet ble en rik og moderne demokratisk velferdsstat. Aarebrot bedriver folkeopplysning og formidling av ypperste klasse både på papir og når tankene hans kommer i verbal form, som en mitraljøse av bergensk engasjement og fortellerglede.
I fjor høst utga han i samarbeid med Kjetil Evjen, lektor ved Akademiet VGS i Bergen, boken «Land, makt og følelser», om stats- og nasjonsbygging på Fagbokforlaget på Minde. I vår tid er dette den normale organiseringen av et territorium, men i en globalisert verden stiller stadig flere spørsmål ved om ideen om nasjonalstaten fortsatt er relevant. Litt tyngre lektyre, men lett tilgjengelig hvis man klare å overføre teksten til aarebrotsk fortellerkunst.
Andre verdenskrig på TV ogi bokform
Studentersamfunnet i Bergen og NRK inviterte 9. april i år, på 75-årsdagen for krigsutbruddet i Norge, til nok en forelesning fra Kvarteret med Frank Aarebrot. Denne gangen var temaet krig. Ikke lenge etter gikk Aarebrot fra 200 års norsk historie i bokform til forrige århundres fem mest dramatiske år i Norge. Foredraget på Kvarteret på tre timer og 35 minutter (inkludert røykepause og korsang) ble omskapt tiI boken «Krigen på 200 sider» (Kagge Forlag). Her forteller han om andre verdenskrig i Norge. Aarebrot trekker linjer både før og etter krigen, men konsentrerer seg i hovedsak om de dramatiske årene fra 1940 til 1945.
Blant temaene han tar opp er «Hvem tar våpen i hånd når den offentlige voldsmakt ikke finnes?»,
«Hvem bestemmer hvem som er forræder?», «Hvor går grensen mellom politikk og krig?»,
«Er demokratisering en garanti mot krig?» og «Var det en tabbe av Tyskland å forby radioen?»
Frank Aarebrots umiskjennelige klo kjennetegner også denne innføringen i andre verdenskrig.