Tre minutter solskinn i Bergen i dag, og nå går det mot lysere tider

Den lyse årstid 2021 var velsignet med mye sol, mens mars og oktober gjorde sitt til at 2021 ikke kom opp mot toppåret 2018.

Tre minutter solskinn over Bergen i dag mot null i går. Og nå går det mot lysere tider! Til natten «snur» solen, vintersolverv i Bergen i år er tirsdag 22. desember kl. 05.49. Det drøyer imidlertid noen uker før vi merker at det blir lysere i Bergen. Tidligste solnedgang i byen i år er 16. desember (kl. 15.28), mens seneste soloppgang er 27. desember (kl. 09.46).

Tre sekunder kortere soltid i morgen

I dag stod solen opp kl. 09.44 og gikk ned kl. 15.29, etter fem timer, 44 minutter og 30 sekunder. I morgen står solen opp ett minutt senere og går ned samme tid som i dag. Astronomene regner imidlertid døgnet i sekunder, og 22. desember er solen oppe tre sekunder kortere tid over Bergen enn i dag! Det er det nok ikke så mange som registrerer på en grå desemberdag.

Lengst borte fra solen

Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorden er i det punktet av sin bane rundt solen hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra solen. Dagen dette inntreffer er den med kortest daglengde. Når solen står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgnmaksimumshøyde over horisonten.

Men allerede 23. desember går det fremover med ørsmå skritt: daglengden (dvs tiden solen er oppe) øker med 9 sekunder og julaften ytterligere 20 sekunder. Solen fortsetter å stå sent opp; nyttårsaften står den opp kl. 09.45, samme tid som i morgen, men går senere ned. Klokken 15.38 forsvinner den for de som har fri horisont mot sørvest. Daglengden har økt med 8 minutter siden vintersolverv.

Den øverste stiplede kurven viser solbanen ved sommersolverv, altså solbanen til den lengste dagen i året. Den nederste stiplede kurven viser solbanen ved vintersolverv, som er solbanen til til den korteste dagen i året. Den gule heltrukne kurven viser solbanen i dag, med solposisjonen nå. Illustrasjon: Geofysisk institutt.

Den øverste stiplede kurven viser solbanen ved sommersolverv, altså solbanen til den lengste dagen i året. Den nederste stiplede kurven viser solbanen ved vintersolverv, som er solbanen til til den korteste dagen i året. Den gule heltrukne kurven viser solbanen i dag, med solposisjonen nå. Illustrasjon: Geofysisk institutt.

En time lengre dag 20. januar

20. januar har daglengden økt til seks timer og 51 minutter, en time og 7 minutter lenger enn i dag. Solen står fortsatt sent opp, kl. 09.22, men går til gjengjeld ned først kl. 16.18. Er vi heldige og har snødekket mark da, oppstår ikke det tussmørket før i 17-tiden. Tussmørke er tiden før soloppgang, grålysning, og tiden etter solnedgang, som i Bergen kalles skumring. Sollys spredt og reflektert i jordens øvre atmosfære lyser opp den lavere atmosfæren, og jordens overflate er verken fullstendig opplyst eller helt mørk.

Vintersolverv kom stadig tidligere

I 46 f.Kr. etablerte Julius Cæsar den julianske kalenderen og fastsatte vintersolverv i Europa til 25. desember. Forskjellen mellom kalenderårets lengde av 365,25 døgn (skuddår hvert fjerde år) og det tropiske årets lengde av 365,2421875 døgn flyttet gradvis datoen for vintersolverv fremover omtrent tre dager for hvert fjerde århundre, slik at i det 16. århundre var den kommet til 12. desember.

I 1582 besluttet pave Gregor XIII å reformere kalenderen for å harmonisere årstidene med det astronomiske året. Han refererte til kirkemøtet i Nikea, som hadde fastlagt tidene for de viktigste kristne høytidene. Den nye kalenderen fastsatte vintersolverv til omkring 22. desember.

I den gregorianske kalenderen varierer tidspunktet fortsatt noe. Vanligvis vil datoen variere fra år til år mellom 21. og 22. desember. Mot slutten av 21. århundre vil vintersolverv falle på 20. desember, og ved begynnelsen av 24. århundre vil det igjen inntre at vintersolverv faller på 23. desember.