Femti år siden siste tur med Minde-trikken

Trikken på ruten Engen-Minde krysser Gamle Nyårdsbro i 1953. Ruten ble lagt ned 31. desember 1965. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

1965 var året da Bergen mistet både trikk og lokalbane. Nyttårsaften er det femti år siden siste tur med trikken fra Engen til Minde og tilbake til Trikkehallen på Møhlenpris. 68 års trikkehistorie var  avsluttet. Nesttunbanen hadde sin siste ordinære tur lørdag 30. januar etter 82 års drift.

På ett år hadde området mellom sentrum og Minde mistet to skinnegående transportmidler. Først 45 år senere, i juni 2010, gikk det igjen persontrafikk på skinner mellom Minde og sentrum da Bybanen åpnet.

Meningene var delte mot nedleggelsen av trikken i 1965. Mange mente vognene var umoderne og lite komfortable. Diesel- og trolleybussene hadde overtatt stadig mer av trafikken. Men trikken hadde også sine entusiaster. Det skulle gå mange år før deres tanker igjen vant gehør.

Youtube-film fra den siste trikketuren i Bergen 31. desember 1965.

I 1895 fikk tollskriver John Lund, ingeniør N. H. Bruun og generalkonsul Louis Samson fra Kristiania konsesjon på anlegg og drift av elektrisk sporvei i Bergen. Det tyske selskapet Union Elektricitäts Gesellschaft kjøpte konsesjonen for 1 million tyske mark (890.000 kroner) og opprettet i 1896 selskapet Bergens Elektriske Sporvei AS.

Fem linjer

Driften startet 29. juni 1897 med fem linjer fordelt på to enkeltsporede traseer. Den ene traseen gikk fra Sukkerhusbryggen til Kalfarbakken, den andre fra Nygård til Sandvikskirken med en avstikker fra Mariakirken til Bradbenken. Vognparken bestod av 16 trikker med deler laget i Tyskland og montert i Bergen. En trikkehall ble bygget i Lyder Sagens gate 17 på Nygårdstangen. Elektrisitet ble skaffet til veie fra Sporveiens egen kraftstasjon i Lyder Sagens gate 2. Stasjonen, som hadde tre dampkjeler, var i drift i ca. 10 år.

Spennende og skremmende

For bergenserne var trikken en spennende og skremmende nyvinning. I motsetning til togene, som i tolv år hadde gått fra Bergen til Voss, gikk trikken i bytrafikken. Farten var i begynnelsen bare 12 kilometer i timen, og på gatehjørnene stod vakter med flagg.

I 1913 ble en ny trikkehall, tegnet av arkitekt Schak Bull, tatt i bruk på Møhlenpris. Nær trikkehallen ble det senere boligbygging i regi av Bergens Sporveisfunksjonærers Forening, den såkalte «Trikkebyen».

Bergen kommune overtar

I 1916 ble selskapet overtatt av skipsreder Haakon J. Wallem. Etter en streik i 1917 ble imidlertid selskapet kjøpt av Bergen kommune, og navnet ble samtidig endret til Bergen Sporvei.

Utover på 1900-tallet foregikk det en betydelig forlengelse av linjenettet og oppgradering av materiellet. På grunn av bybrannen i 1916 kunne man bygge ut dobbeltspor i sentrum.

Vogn nummer 46 i mai 1920. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Bergen Sporvei. Bergen Byarkiv.

Vogn nummer 46 i mai 1920. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Bergen Sporvei. Bergen Byarkiv.

Det skjedde også nedleggelser: 31. januar 1901 ble det som var blitt et sidespor fra Sandviken-trikken til Bradbenken nedlagt som Norges første trikkenedleggelse. I 1910 ble linjen til Sukkerhusbryggen nedlagt, og i 1915 ble det opprettet trikkelinje til Nordnes.

Linjenettet på topp i 1932

I 1932 nådde sporveisnettet sin største utstrekning. Linjenettet var da:

Sandviken – Torget – Småstrandgaten – Minde

C. Sundts gate – Småstrandgaten – Fridalen

Tyskebryggen – Torget – Møhlenpris

Nordnes – Småstrandgaten

Sporveisvogn nr. 50 med henger på Linje 10 mellom Minde og Sandviken på vei ned Sandviksveien i 1955. Foto: Meulmann, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Sporveisvogn nr. 50 med henger på Linje 10 mellom Minde og Sandviken på vei ned Sandviksveien i 1955. Foto: Meulmann, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Bussene overtar

I 1928 ble den første bussruten opprettet i Bergen, og i 1939 hadde byen seks busslinjer, hvorav flere gikk til dels parallelt med trikkelinjer. Allerede i mellomkrigstiden ble det tatt til orde for å legge ned trikken og erstatte dem med buss. Grunnen til at trikken i Bergen aldri ble en suksess var i første rekke kommunegrensene, med utbygging av drabantbyer et godt stykke fra sentrum. Dit var det enklere å befordre folk med buss – og etter hvert privatbiler.

Andre verdenskrig og bensinrasjoneringen ga en ny oppblomstring for trikken. Selv om man etter krigen kjøpte inn nye vogner og også diskuterte forlengelser, ble trikketilbudet gradvis bygd ned. I 1944 forsvant trikken til Nordnes, og i 1950 ble trikken til Møhlenpris lagt ned da det ble opprettet trolleybusslinje mellom Møhlenpris og Mulen.

Fra trikk til trolleybuss i Fridalen i 1957

I 1951 vedtok bystyret heller å satse på trolleybussser, og i 1957 ble linjen til Fridalen erstattet med trolleybuss. I 1961 ble linjen mellom sentrum og Sandviken erstattet med buss, og også mellom sentrum og Minde begynte Sporveien etter hvert å kjøre buss på kveldstid, og 31. desember 1965 gikk siste trikk fra sentrum til Minde og tilbake til Møhlenpris.

Etter nedleggelsen ble flere alternativer vurdert for avhending av vognmateriellet. De havnet til opphugging i Nyhavn hos Einar Cock. Brukbar metalldeler ble demontert, mens skrogene ble senket i Byfjorden.

Kun vogn 10 fra 1897 bevart

Ved nedleggelsen omfattet vognparken 11 motorvogner (10 moderne boggivogner fra 1947/48) og 9 tilhengere. Den siste rest av linje 1 var 4,7 km. Vogn 10 fra 1897 er bevart. Den har plass til 16 passasjerer på trebenker og 16 ståplasser den ble 1992–93 restaurert og satt i drift på et 70 m langt spor fra vognhallen i Thormøhlens gate 23, der Bergens Tekniske Museum holder til. Siden er linjen utvidet. Bergens Elektriske Sporvei arbeider med gjenetablering av den gamle trikkelinjen Møhlenpris – Engen.

Linjene gjennom Årstad

Linje 1

Linjen mellom Småstrandgaten og Nygårdsbroen og linjen mellom Sukkerhusbryggen og Sandviken (begge åpnet 29. juni 1897) ble 21. februar 1898 slått sammen til en gjennomgående linje. I sør ble linjen i 1919 forlenget over Nygårdsbroen til den tidligere jernbanestasjonen i Solheimsviken, i 1924 til Inndalen og i 1928 til vendesløyfe på Minde.

Strekningen fikk gradvis mer dobbeltspor til hele strekningen var dobbeltsporet i 1938. Linje 1a ble opprettet fra linje 2s nye vendesløyfe på Engen i 1950 til Minde, og da Linjen til Sandviken ble nedlagt i 1961, ble dette linje 1. Linjen ble endelig nedlagt i 1965 og erstattet med dieselbuss.

Linje 2

Linjen mellom Småstrandgaten og Kalfaret ble åpnet 3. juli 1897. I 1911 ble linjen forlenget til Møhlenpris, og i 1912 til Haukeland Universitetssykehus. I 1919 ble linjen delt, og mens linjen til Møhlenpris senere ble linje 3, ble endeholdeplass for linjen til Haukeland i sentrum flyttet til Torgallmenningen, i 1922 ble denne flyttet til C. Sundts gate.

Linjen ble forlenget til en sløyfe ved Fridalen i 1924. Med unntak av en mindre strekning i sentrum fikk linjen dobbeltspor i 1922. 1. desember 1957 ble linjen gjort om til trolleybuss, en linje som siden er forlenget til Birkelundstoppen og som i dag er Norges eneste gjenværende trolleybusslinje.

Kilder: Wikipedia, Bergen Byarkiv, Bergen byleksikon.

Trikken på ruten Engen-Minde krysser Gamle Nyårdsbro i 1953. Ruten ble lagt ned 31. desember 1965. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Sporveisvogn nr. 50 med henger på Linje 10 mellom Minde og Sandviken på vei ned Sandviksveien i 1955. Foto: Meulmann, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.