Sporveiskiosken på Grønneviksøren kan få et nytt liv som galleri hvis kommunen blir med på forslaget fra kunsthistoriker Espen Johansen.
Gaver skal man behandle med omhu. Det kan man ikke si om Bergen kommunes håndtering av gaven de i 2005 fikk fra busselskapet Gaia. I 2003 søkte Tides forgjenger, Gaia, om rivningstillatelse for sporveiskiosken fra 1955 på Vågsallmenningen for å bygge ny kiosk. Byantikvaren var sterkt negativ og mente at den hadde sin plass i bybildet, på andre siden av gaten for det monumentale postbygget og en rekke historiske bygninger rundt. Byantikvaren mente den hadde svært høy verneverdi og foreslo å sette kiosken tilbake til Vågsallmenningen at den hadde fått ny innredning og oppfriskning av interiøret.
Sporveiskiosken fotografert i sentrum. Ukjent fotograf.
– Finn en plass til den gamle
Byggesaksavdelingen ga Gaia tillatelse til å bygge ny kiosk under forutsetning av at det ble funnet en ny plass til den gamle. Oppføring av ny kiosk var ikke aktuelt før det var funnet ny plass for den gamle
Gaia gikk sammen med HSD og ble til Tide. Fylkeskommunen opprett Skyss, og i kollektivterminalen på Nonneseter utføres tjenestene som i sin tid ble utført i sporveiskiosken på Vågsallmenningen.
11 års forfall på Grønneviksøren
I 2005 fikk Bergen kommune kiosken i gave av Gaia. Siden har den stått og forfalt på Grønneviksøren ved utløpet av Møllendalselven. Nå kan vi imildertid håpe på at vår nye byråd for utvikling, klima og miljø, Anna Elisa Tryti, lar seg inspirere til handling etter en henvendelse fra kunsthistoriker og kurator Espen Johansen. Han ønsker å ta i bruk den vakre, lille kiosken, eller paviljongen, som visningsrom for kunst.
Fylle tomrom i byen
-I tillegg til å bevare bygget vil jeg gjerne se at det også får en funksjon. Som et galleri ville det blitt et rom på like over 20 kvm med et smalt bakrom langs den ene langsiden. Bergen har hatt en aktiv kunstscene i mange år, men i den siste tiden har visningsrommene blitt færre. Paviljongen vil kunne fylle et tomrom i kulturbyen Bergen, og med sine beskjedne mål vil man kunne ha et aktivt og engasjerende utstillingsprogram for svært begrensede utgifter til drift og produksjon, skriver Espen Johansen i en henvendelse til Anna Elisa Tryti.
Foreløpig står kiosken ved store Lungegårdsvann, hvor det er planlagt en skulpturløype, og sporveiskiosken vil kunne inngå som et tilskudd til dette området.
Vil kunne la seg restaurere
Johansen har vært i dialog med håndverkere og arkitekter om byggets tilstand, og har fått optimistiske tilbakemeldinger om at det vil la seg restaurere. Om nødvendig vil man kunne pusse opp bygget i flere etapper og samtidig arrangere mindre utstillinger før bygget er tilbakestilt til fordums prakt.
Arkitektonisk perle
Et lignende eksempel finner man i Oslo, hvor en fredet paviljong i Vigelandsparken er blitt tatt i bruk som galleri. – Det er selvsagt ingen enkel oppgave jeg ønsker å sette i gang, men bygget er en arkitektonisk perle og fortjener en bedre skjebne, skriver Espen Johansen. Han vil derfor diskutere mulighetene med kommunen og presentere forslaget mer i detalj.
Flere sporveiskiosker
I mellomkrigstiden lå sporveiskiosken på posthustomten på sørsiden av Småstrandgaten. På et bilde fra 1933 med teksten «Sporveiens kontorkiosk i Småstrandgaten» har bygget et stort Texaco-skilt. I bakgrunnen ser vi Telegrafbygningen. Tomten der hovedpostkontoret ble bygget lå fortsatt brakk etter bybrannen.
Flyttet til utrangert buss
Da sporveiskontrollørene mistet sine lokaler i kiosken på posthustomten, flyttet de inn i “Bussvorten”, en utrangert buss som sto i gatesmitten mellom Småstrandgaten og Vågsallmenningen. Her holdt de til frem til 1955, da kiosken ved Platou ble oppført.
I fjor var det altså 60 år siden bygget kom på plass. Det ble stående til 2005, og siden har det altså fristet en trist tilværelse ved utløpet av Møllendalselven. Men nye koster på Rådhuset kan kanskje feie bygget i riktig retning?