Lørdag og søndag arrangeres den årlige norske hagefugltellingen. Alle oppfordres til å delta. Notér fuglene du ser i hagen din, og legg inn det du har sett på internett etterpå. For at skoler, barnehager o.l. skal kunne bli med har man også inkludert denne og neste uke.
Hagefugltellingen arrangeres hvert år i slutten av januar, og er et samarbeid med andre nordiske landene. Danmark, Finland og Sverige har gjennomført opplegget i flere år enn i Norge, som var med for første gang i januar 2008. En av målsettingene med hagefugltellingen er å sette søkelyset på hvordan klimaendringene endrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Norden, samt å synliggjøre foreningenes arbeid med fuglevern utad.
Færre fugler i år?
Norsk Ornitologisk Forening har hatt flere henvendelser i vinter fra folk som mener det er markant nedgang i antall fugler på fôringsplassene. Kan det ha noe med den iskalde våren og sommeren i 2015? Den sene våren resulterte i dårlig hekkesuksess for mange av våre tidlig-hekkende småfugler. NOF fikk en rekke rapporter om forlatte egg og døde fugleunger i fuglekasser rundt om i landet. Derfor blir vi ikke overrasket om Hagefugltellingen vil vise en klar nedgang på flere arter, blant annet hos meisene.
Den milde høsten har også ført til at en del fugler som normalt trekker sørover, har valgt å prøve vinteren her. Med væromslaget vi har hatt i Bergensområdet den siste uken kan det fort være at hagefugltellingen avdekker større antall av slike arter enn normalt.
De vanligste artene
Gjennom åtte år med hagefugltelling har kjøttmeis, blåmeis og skjære vært de vanligste. Bak disse er det mer variasjon og her spiller både de værmessige forhold inn, om vi har gode frøsettinger i skogene våre, om det har vært mye bær å finne utover høsten og vinteren og om vi får innvandring av mengder av fugler fra våre naboland i øst.
Fem på topp i fjor var kjøttmeis (55884), gråspurv (33972), blåmeis (31413), gulspurv (30171) og pilfink (24742). Av byduer, som det fins mye av i Bergen, ble det bare registrert 1627. Det var omtrent like mange totalt av ringdue og tyrkerdue, en annen velkjent fugl i Bergensområdet.
Arter i framgang
Pilfink, som for øvrig er den vanligste fugl på fôringsplasser i Danmark og nest vanligst i Sverige, har hatt en markert framgang også i Norge. Det blir spennende å se om framgangen fortsetter. Det samme gjelder artene kjernebiter og stillits, som bare for noen tiår siden var utbredt kun på Østlandet, men som nå stadig utvider sitt leveområde både i vestlig og nordlig retning.
Mange mater fuglene
Mating av fugler har lange tradisjoner i Norge og interessen øker for hvert år. I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring, og disse kjøper ca. 16 000 tonn med «villfuglmat» årlig. I tillegg er det mange som lager sitt eget fuglefôr, så her snakker vi om store mengder mat. Selv om viltlevende norske fuglearter er skapt for å leve i vårt tøffe vinterklima, så vil nok en fuglefôringsplass bidra til at færre fugler dør. (www.fuglevennen.no)