Bergenslegen Carl Looft var blant de første i Norge som brukte begrepet «homoseksualitet». Han antydet at det var medfødt. På Kvinnedagen, 8. mars, inviterer Bergen Byarkiv i Kalfarbakken til ny tirsdagskveld. Denne kvelden vil historiker Runar Jordåen, prosjektleder for Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen, holde foredraget «Fødd sånn eller blitt sånn? Skeiv historie på norsk».
I 1895 ble en tjenestejente fra Hardanger innskrevet på Dr. Rosenbergs asyl i Bergen fordi hun ble tiltrukket av andre kvinner. Året etter skrev overlege Carl Looft, som behandlet henne, en artikkel om kvinnen der han brukte begrepet «homoseksualitet». Dette var en av de første gangene ordet ble brukt på norsk, og legen antydet at det var medfødt.
I foredraget vil Runar Jordåen fortelle hvordan vår forståelse av seksuell legning som medfødt ble etablert på slutten av 1800-tallet. Denne forståelsen avløste tidligere forestillinger om likekjønnet seksualitet som synd.
Foredraget starter kl. 19, og varer ca. 45 minutter. Arrangementet finner sted på Byarkivets lesesal i Kalfarveien 82.
Faksimile av del av Carl Loofts artikkel «Et tilfælde av homosexualitet hos en kvinde» fra 1896.
Overlege Carl Looft. Av Photographer not named. – S. Blom (ed.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.
Tidlig dragning mot piker
Utdrag av Carl Loofts artikkel «Et tilfælde av homosexualitet hos en kvinde» fra 1896:
A.N 36 år gammel tjenestepike fra Vikør, innkom i Rosenbergs asyl 9.1.95, utgikk 14.9.96. Om pasientens slekt opplyses kun at hennes mor var noe «rar» av seg. Selv har hun alltid vært legemlig frisk, gikk gjennom skolen og ble konfirmert. Om sin seksuelle perversitet opplyser hun selv: Straks hun begynte å gå på skolen følte hun seg dratt til enkelte av de andre piker av en eiendommelig fornemmelse, merket en eiendommelig tilfredsstillelse av å være nær ved og henge i armene på venninner, hun led ofte av sjalusi overfor andre småpiker.
Trang til å ha legemlig omgang med piker
Fra konfirmasjonsalderen følte hun trang til å gripe etter og ta i andre kvinners genitalia; noe senere drev hun av trang til å ha legemlig omgang med de piker hun tjente sammen med – dette lyktes det henne etter hvert å få iverksatt, særlig tilfredsstillelse hadde hun av samleiet, når hun fikk applisert en finger i den andre vagina; hun merket da selv sammentrekninger i sitt eget underliv og en egen behagelig fornemmelse etterpå. Denne drift til samleie med andre kvinner er uimotståelig, erklærer hun, «hun vil heller dø end undvære kvindfolk».
«Coitus med menn motbydelig og vemmelig»
Dog, driften har voldt henne så megen plage at hun trodde coitus med menn skulle helbrede henne, et forsøk hun har fullbyrdet 12 ganger, men uten heldig resultat, idet hun fant det motbydelig og vemmelig.
Innimellom har hun masturbert en del. Menstruasjon har vært i orden…
Klarte ikke å kurere kvinnen
Dermed ble han av de første som brukte begrepet «homoseksualitet» i Norge – et ord som var introdusert bare noen år før. Han mente dette tilfellet var særlig interessant siden han oppfattet homoseksualitet hos kvinner som sjelden. Han så på tilstanden som arvelig – at moren til kvinnen hadde vært «rar» av seg var en indikasjon på dette. Han klarte likevel ikke å kurere kvinnen – trass i behandling med hypnose, kalde bad og det beroligende middelet bromkalium.
Hovedfags- og doktorgradsoppgave om homoseksualitet
Runar Jordåen er prosjektleder for Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Han har i sin hovedfagsoppgave, «Frå synd til sjukdom? Konstruksjonen av mannleg homoseksualitet i Norge 1886-1950» (2003) og i doktoravhandlingen «Inversjon og perversjon. Homoseksualitet i norsk psykiatri og psykologi frå slutten av 1800-talet til 1960» (2010) studert endrete forståelser av likekjønnet seksualitet på 1800- og 1900-tallet, med særlig vekt på hvordan disse endringene er blitt definert og formet innen strafferettslig og medisinsk teori og praksis.