For 30 år siden var det planer om å rive «Nubben», konsul Peter Jebsens sommerbolig med adresse Kalfarveien 77. Store deler av inventaret ble auksjonert bort. Døves menighet i Bergen ønsket imidlertid å kjøpe huset, og i juni 1984 ble de eiere av det tidligere så staselige herskapshuset og en unik hage. Eiendommen ble straks solgt videre til Bergen Døveforening.
Etter omfattende dugnads- og restaureringsarbeid ble «Nubben» ombygget og tilpasset menighetens aktiviteter, med arkitekt Lasse Bjørkhaug som viktig medspiller. I samarbeid med Bjørkhaug fikk man også tilbake mye av det som var solgt på auksjonen. I dag bruker Bergen Døveforening bygningen.
Et av byens fineste strøk
Søndre del av Kalfarveien er et av Årstads mest fornemme strøk, selv om idyllen skjemmes av en del trafikk som nok i stedet kunne kjørt Kalvedalsveien, Årstadveien og Nattlandsveien. Kalfarveien starter ved Stadsporten. «Vår» del av Kalfarveien starter i krysset der riksvei 585 endrer navn til Kalvedalsveien og fortsetter mot Haukeland, mens Kalfarveien går bratt nedover mot Store Lungegårdsvann, forbi tidligere Halsa Bryggeri, i dag med bl.a. Bergen Byarkiv, og ned til Fløenstien, der navnet på veien endres til Møllendalsveien.
Besøk av to konger
«Nubben» har en flott og solrik beliggenhet. Da Peter Jebsen valgte å kjøpe eiendommen på slutten av 1860-tallet, var det lite bebyggelse ut over gårder i området. Huset skal være det det eneste privathjem i Bergen som har hatt besøk av to konger. I 1888 besøkte kong Oscar II «Nubben» i forbindelse med at han inspiserte Vossebanen. I 1909 overnattet kong Haakon VII i «Kongerommet» i andre etasje i forbindelse med åpningen av Bergensbanen. Peter Jebsens enke Sophia Jebsen var vertinne under besøket. Kongerommet blir i dag benyttet som styrerom for Bergen Døveforening.
Men først og fremst er huset kjent som sommerboligen til en Norges største industripionerer.
Den store trevillaen ble reist i 1869 som sommerbolig for konsul Peter Jebsen med familie. Arkitekt var den norsk-tyske maleren og arkitekten Franz Wilhelm Schiertz, som tegnet et hus med byggestil i en kombinasjon av ny-renessanse og sveitserstil.
Aldersbolig
I 1912 overdro arvingene etter Sofie Jebsen eiendommen til Bergens Handelstands Understøttelsesforening, som tok bygget i bruk som aldersbolig. Femti år senere begynte vedlikeholdsutgiftene å bli tyngende og det ble klart bygget ikke lenger fylte tidens krav. I 1983 ble det fattet beslutning om nedleggelse, og deler av det rikt dekorerte interiøret ble solgt på auksjon i 1984. Gamle Bergen tok hånd om den nygotiske ornamentikk fra annen etasje.
Døvekirke og barnehjem på tomten
Bygningen ble kjøpt av Døves menighet i juni 1984. Menigheten solgte straks eiendommen videre til Bergen Døveforening, mens menigheten bygget døvekirke på tomten. Bergen Døveforening og mye arbeid er nedlagt i forsøk på å tilbakeføre dekoren. Døvekirken ble bygget i hagen og innviet i 1989. Ved innkjørselen fra Kalfarveien ligger det tidligere sommerstedets stallbygning. Stallbygningen blir brukt som lager og er i svært dårlig forfatning.
Byantikvaren har uttalt om Kalfarveien 77: Hovedbygg, stallbygningen og hagen fremstår som et svært verdifullt anlegg med svært høy antikvarisk verdi. Anlegget er ikke fredet, men har en verdi som gjør at det må behandles med pietet og omtenksomhet.
23 barn med to koner
Peter Jebsen (1824-1892) var født på gården Maaling ved landsbyen Skelde på Sundevedhalvøen i Danmark. Han utdannet seg innen manufaktur og ble i den forbindelse sendt til Bergen, 19 år gammel, i 1843. Med sine to koner, Anna og Catharina, fikk han til sammen 23 barn.
Peter Jebsen var først gift med Anna, født Uthus. De fikk 13 barn sammen.
Fikk bygget barnehjem på tomten
I 1866 opprettet hun sammen med 13 andre kvinner et barnehjem som etter hennes død i 1870 fikk navnet Barnehjemmet Anna Jebsens Minde. I statuttene fra 1871 står det at pikebarn har fortrinnsrett foran guttebarn. Barnehjemmet startet på Krohnengen, siden i Strandgaten og fra 1877 til 1918 i Kong Oscars gate 77. I 1924 flyttet barnehjemmet til Kalfarveien 83, nederst på «Nubben»-eiendommen, i en nyoppført murbygning (arkitekt Schak Bull) inspirert av bergensk 1700-talls byggeskikk. Det ble drevet som privat stiftelse til 1981, da det ble overtatt av Hordaland fylkeskommune, og flyttet 1987 til Bønes. I bygningen i Kalfarveien, som stiftelsen fortsatt eier, er det nå en fylkeskommunal barneverninstitusjon (akuttmottak for ungdom) med plass for ca. 10 ungdommer.
Eiendommen var en gave fra Jebsens andre kone, Sophia, sine arvinger. Med sin andre kone, Sophia Catharina, født Sundt, fikk Jebsen 10 barn. Etter at Peter døde i 1892 og frem til sin død i 1912 bodde hun i «Nubben».
Det gamle uthuset i Kalfarveien 77 er dessverre i mindre god forfatning.
Grunnla landets første mekaniserte bomullsveveri
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven som renner ut i Ytre Arna, og grunnla i 1846 det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Virksomheten økte raskt, og etter hvert ble det bygget både bomullsspinneri, fargeri og blekeri på stedet. Dette ble starten på Arne Fabrikker, en av landets største og viktigste tekstilfabrikker. Brødrene Johan Jebsen grunnla en båndfabrikk, Trengereid fabrikker, på Trengereid i 1895 og Jürg Jebsen grunnla ullvarefabrikk i Fossekleiva i Berger i Vestfold.
Samferdsel
I 1864 kjøpte han dampbåten D/S Arne, som stod for transport mellom fabrikken i Ytre Arna og Bergen. D/S Arne ble også den første rutebåten som gikk i trafikk mellom Bolstad og Bergen. Før D/S Arne sin tid måtte man ro de ferdige bomullslerretene fra Ytre Arna til Bergen.
Dale Fabrikker
Peter Jebsen var direkte eller indirekte involvert i etableringen av en rekke tekstilfabrikker i Norge, og var også blant dem som jobbet for å få på plass jernbanen mellom Bergen og Voss, i dag kjent som Bergensbanen (1909). I 1879 grunnla han Dale Fabrikker. Han var også en av grunnleggerne av den Norsk Amerikanske Dampskibslinie i Bergen i 1870.
Stortings- og lokalpolitiker
Peter Jebsen satt også på Stortinget i periodene 1874-1876 og 1880-1882. I mange år satt han i Bergen bystyre.