Vi kan gå tørrskodd over Damsgårdssundet via Puddefjordsbroen og gang- og sykkelbroen Småpudden. Før gikk turen over sundet med ferge.
I riktig gamle dager ble trafikken over Damsgårdssundet besørget av fløttmenn med robåter. Deres mangeårige innsats har gitt navn til den nye plassen som neste sommer åpner på Damsgårdssiden av sundet, Fløttmannsplassen. Bergensbrannen i januar 1916 forandret på dette. Mange av de som hadde mistet sine hjem i brannen, ble innlosjert i barakker på Gyldenpris (Blodbyen). Gyldenpris tilhørte opprinnelig gamle Laksevåg kommune, men ble innlemmet i Bergen kommune ved lov av 27. mai 1921, og hadde da ca. 2000 innbyggere.
Den store tilflyttingen til Gyldenpris økte behovet for skyss over Damsgårdssundet til Møhlenpris. Alternativet var å gå via Strømbroen, og det var altfor langt, iallfall for barna på Gyldenpris, som begynte på Møhlenpris skole. Herfra kunne man komme seg videre med trikken til sentrum, skriver Svein Åge Knudsen i en artikkel på Bergen byarkiv sin Årstad-sider.
3000 passasjerer daglig
En trafikktelling i oktober 1916 viste at det var om lag 3000 personer som daglig reiste mellom Damsgård og Møhlenpris. Dette tilsvarte nærmere 600 roturer daglig over sundet i all slags vær. Dette ble for mange og slitsomme roturer for fløttmennene. Det ble derfor tatt et initiativ av Boligrådet til å få en bedre fergeforbindelse mellom Wolffs gate på Møhlenpris og Wilh. Kahrs’ eiendom på Damsgård hvor fløttmennene rodde fra. Senere ble avgangsstedet flyttet litt lenger inn i Damsgårdssundet, til Stranden.
Per (bildet) og Pål var de første fergene som ble kjøpt inn for trafikk over Damsgårdssundet. Per ble brukt til 1932 og gikk hovedsakelig som nattferge.
Fra Per og Pål til Uren
Laksevåg kommunale Fergeselskab leide to motorbåter, Per og Pål, som trafikkerte sundet. Per fikk spille en relativ kortvarig rolle som ferge, ifølge Wilfred Høsteland. – Den gikk hovedsakelig som nattferge (derfor klengenavnet “Natt-Per”) over sundet fordi behovet hadde meldt seg for transport etter midnatt og ble således brukt frem til 1922. “Natt-Per” ble også en periode brukt i godstransport. I 1932 ble den solgt for 375 kroner.
Uren (x Framnæs 6) på vei over Damsgårdssundet. I bakgrunnen Bjellands sardinfabrikk på Møhlenpris. Foto: Ukjent fotograf.
Men siden trafikken økte så sterkt ble det behov for større fartøyer. Allerede i 1918 ble det bestemt å kjøpe fire år gamle D/S Framnæs 6 fra Oslo. Båten ble døpt om til Uren og satt inn i rute mellom Uren på Damsgård og Møhlenpris.
De første årene gikk Uren med underskudd. Laksevåg kommune mente Bergen kommune måtte dekke dette siden det var bergenserne som nøt godt av ruten. Fra 1921 til 1. januar 1928 dekket Bergen kommune driftsunderskuddet.
Da tilskuddet opphørte, leide seks av mannskapet fergen samt plass ved Kahrs’ brygge på Damsgård. I 1930 kjøpte fergemannskapet Uren og reservebåten Pål. Da broen mellom Haugesund og Risøy ble åpnet i 1939, ble fergen som trafikkerte strekningen, Risøyferge No 2, kjøpt og døpt om til Uren I. Fergene Uren og Uren I hadde ca. 30 sitteplasser pluss ståplasser mellom benkene på hver side. Billettprisen var den samme så lenge fergene gikk, 10 øre for voksne og 5 øre for barn.
Tre mann på skift
Hvert skift var på tre mann – skipsfører, maskinist og billettør. For å få et brukbart levebrød av fergedriften var det nødvendig å si opp ett av de tre mannskapsskiftene. De private eierne drev fergene fram til 1. juli 1950. Uren I ble da kjøpt av Bergens Elektriske Fergeselskab som fortsatte driften på samme fergestrekning, mens dampfergen Uren etter det man vet ble hugget opp.
Til tross for at de nye eierne det første driftsåret i 1951 fraktet hele 353 218 passasjerer over sundet med Uren I, gikk fergeselskapet likevel med underskudd, som Bergen kommune dekket. For å bøte på driftsutgiftene ble mannskapet redusert med én mann fra september 1952. Fergeruten ble aldri noen lukrativ forretning.
Broen ble slutten
Inntektsgrunnlaget falt dramatisk etter at Puddefjordsbroen ble åpnet i desember 1956. Fergeruten ble innskrenket i april 1957 slik at fergen på hverdager bare gikk fra klokken 06.20 til 09.00 og fra klokken 15.30 til kl. 20.00. Tilbudet til fergepassasjerene ble også redusert på lørdager, og fergen var innstilt på søndager. 31. mai 1960 gikk siste fergeturen.