Nymark grendahus har en vakker plassering, midt på en stor tomt ved krysset Idrettsveien – Roald Amundsens vei. Å si akkurat hvor gammelt huset er egentlig ikke så enkelt. Det har nemlig ført en nokså omskiftelig tilværelse. Det hele startet 15. januar 1916, da Bergen ble rammet av en av de største brannkatastrofene gjennom tidene. 380 bygninger brant og flere tusen mennesker ble husløse. Raskt ble det ført opp midlertidige boliger rundt om i byen, bl. a. på Bredalsmarken på Møhlenpris. I 1950 ble brakkene revet. Det skulle føres opp nye boligblokker i Dokken. Tre av brakkene ble bygget opp igjen på Nymark, på tunet bak hovedhuset på Nymark-gården.
«Midlertidige boliger»
Sterke protester kom fra nabolaget. Kommunen svarte imidlertid med at de ville bli revet etter fem år. Da regnet man med at den verste bolignøden ville være over. Men nok en gang viste det seg at midlertidig skulle bety mer enn noen få år. Brakkene ble dårlig vedlikeholdt, og forfallet økte og økte. De ble et tilholdssted for sosialt belastede.
Nystartede Nymark Velforening var meget aktivt i arbeidet med å verne om nærmiljøets særpreg og gikk sterkt inn for å få revet brakkene. De passet ikke inn i hagebystrukturen som reguleringsplanen fra 1922 la opp til.
I 1979 ble det endelig besluttet å rive brakkene. De hadde da stått i 39 år. Planen var fem år. Nymark Velforening var godt etablert og trengte et sted å være. Kanskje den minste brakken kunne gjøre nytte som bydelshus? Etter mange positive møter og samtaler fikk velforeningen formannskapets velsignelse til «vederlagsfritt» å bygge brakken om til grendahus.
Engasjement i nærmiljøet
Det ble imidlertid stilt strenge krav. Huset skulle bygges om slik at det tilfredsstilte kravene til et flerbrukshus, og man måtte ha godkjente tegninger. Pågangsmotet i strøket var imidlertid imponerende. Her var både penger og hender som ville gjøre en innsats. Også næringslivet sluttet opp om prosjektet.
Sentralt i arbeidet stod lederen, Aasmund Nyhammer. Han stod på natt og dag og hadde faktisk fast stol på flere offentlige kontorer. Velforeningen fikk det slik man ønsket, og arbeidet startet opp. I 1981 kunne 1. etasje tas i bruk, og etter fem års arbeid var 2. etasje ferdig innredet. Det ble plantet og sådd, og hagen ble en bruksvennlig park. Det måtte til og med foretas ekstra dugnad på markene nedenfor St. Sunnivas vei.
Ny innsats
I årenes løp har kravene økt. Man måtte bygge toalett som kunne brukes av handikappede, og kjøkken måtte utvides. Takket være lån og dameklubbens iherdige innsats, som innbrakte 50.000 kroner, kunne prosjektene realiseres. I 1999 var arbeidet avsluttet.
Nymark grendahus er i bruk hele uken med forskjellige aktiviteter, fra barnearbeid til eldresamvær. Huset blir også leid ut til andre foreninger og lag og til private. Med sin sentrale beliggenhet er det et attraktivt sted å møtes.