Gjør grunnundersøkelser og arkeologiske registreringer i Fløen

Fra Skolehagen i Fløen, opprinnelig Aarstad skolehage. Fotograf og år ukjent. Arkivet etter Bergen kommune, Skolehagene. Utlånt av Bergen Byarkiv.

Bergen kommune vurderer to alternative tunnelinnslag for Bybanen i Fløen. Begge har holdeplass på nivå med Møllendalsveien og krysser inn under Jernbaneverkets uttrekksspor. For å få best mulig oversikt over hva som er mulig å gjennomføre for bygging av bybanetrasé i Fløen-området, og hvilke konsekvenser det vil få, foretar Bergen kommune nå boring og supplerende grunnundersøkelser i samarbeid med Bybanen utbygging.

Mandag 7. november starter fylkeskonservatoren arkeologisk registrering i parsellhagen i Fløen. Denne uken får parselldyrkerne hjelp fra Bergen kommune til å grave opp trær og transportere dem til midlertidig oppbevaring på Slettemarken over vinteren. Registreringen i Fløen ventes å ta rundt tre uker. Sjaktene som skal graves/undersøkes blir cirka en meter dype og tre meter brede.

Kommunen arbeider med å finne arealer som kan være egnet til parsellhage dersom anleggsperioden vil strekke seg over flere år.

Tilbakeføres til bolig- og friområde

Etter at anleggsarbeidet er gjennomført, vil dagens terreng og parsellhage bli tilbakeført. Matjorden i parsellhagen blir lagt tilbake.

Gul linje: her gjøres grunnundersøkelser for å se om banen kan gå under bakken. Rød linje: Midlertidig anlegg og drift der hus må rives og parsellhage graves i. Bilde: Bergen kommune.

Gul linje: her gjøres grunnundersøkelser for å se om banen kan gå under bakken. Rød linje: Midlertidig anlegg og drift der hus må rives og parsellhage graves i. Bilde: Bergen kommune.

Gult alternativ – usikre grunnforhold

For alternativet som er markert gult på illustrasjonen er grunnforholdene svært usikre. Grunnundersøkelsene gjennomføres for å kunne vurdere tekniske løsninger og konsekvenser for omgivelsene og bebyggelsen.

Rødt alternativ – midlertidig anlegg og drift

Dersom alternativet som er markert rødt blir anbefalt vil boligene i Fløenbakken 27, 29 og 31 og parsellhagen reguleres til midlertidig anlegg og drift. Da vil det være behov for en åpen kulvert i byggeperioden, og boligene med til sammen 12 leiligheter må rives.

Fremdriftsplan

Reguleringsplanen for Bybanen er ikke ferdig utarbeidet og det er ikke anbefalt en løsning ennå. Anbefalt trase vil bli lagt inn i et planforslag som er forventet utlagt til offentlig ettersyn på nyåret 2017.

I planforslaget inngår konsekvensutredning og teknisk forprosjekt. Ved offentlig ettersyn vil alle berørte grunneiere og naboer bli varslet med brev, og alle kan sende inn merknad.

Planen er ventet vedtatt til sommeren 2017. Planlagt oppstart av bygging av Bybanen er i 2018.

Fra Skolehagen i Fløen, opprinnelig Aarstad skolehage. Fotograf og år ukjent. Arkivet etter Bergen kommune, Skolehagene. Utlånt av Bergen Byarkiv.

Fra Skolehagen i Fløen, opprinnelig Aarstad skolehage. Fotograf og år ukjent. Arkivet etter Bergen kommune, Skolehagene. Utlånt av Bergen Byarkiv.

Parsellhage siden 1914

Parsellhagen i Fløen ble tatt i bruk i 1914. Skolehagen het opprinnelig Aarstad skolehage og lå på kommunalt eide Aarstad gård. Den var til 1936 på 10 dekar.

Fem folkeskoler med til sammen 350 elever og 150 elever fra privatskoler og høyere skoler og høyere skoler drev hagedyrking på Årstad frem til 1928. Da overtok Haukeland skole får de private skolene og videregående skolene. Årstad skolehage er mest kjent under navnet Skolehagen i Fløen.

Doblet arealet

I 1936 ble skolehagen utvidet slik at den kunne ta imot dobbelt så mange barn som tidligere og den ble tilgjengelig for barn fra alle byens folkeskoler.

I 1949 måtte skolehagen avgi 4,3 mål av arealet til boligtomter for Vestlandske Boligbyggelag.

Vurderte å flytte skolehagen til Sollien

Det ble vurdert å anlegge en ny skolehage for hele byen i Sollien fordi resten av skolehagen i Fløen skulle avgis til boligtomter. Det gikk ikke som planlagt. Det motsatte skjedde; tomten på Sollien ble regulert til boliger og arealene i Fløen forble skolehage.

Barna møtte i skolehagen to ganger i uken på ettermiddagstid på forsommeren og etter sommerferien til ut i september.

Satset på pålitelige elever

Det var stor interesse blant elevene for å delta i skolehagearbeidet. Ikke alle som ville fikk plass. Det ble satset på pålitelige elever som en visste ville møte frem og delta regelmessig i arbeidet. Det ble ført kontroll med fremmøte og elever som var borte tre ganger måtte overlate plassen til andre.

Blant vekstene som ble sådd eller plantet var reddik, nepe, kålrot, rødbeter, persille, gulrot, sukkererter, løk, blomkål, salat, gresskar, poteter og blomster. Som regel ledet lærere med oppvekst på landet arbeidet.

Mer om parsellhagen på Bergen Byarkiv sine Årstad-sider.

Fløen parsellag

Siden ga skolene seg med driften og Fløen parsellag , etablert i 1981, overtok. Parsellhagen består av borimot 90 hageflekker som drives av ivrige hobbydyrkere i Bergen. Parsellaget driver den eneste parsellhagen i Bergen kommune.