Ble steinene med innskriften 1941 og entreprenørfirmaet Kjeld Bugge AS sin logo satt opp i Løvstakkveien i solidaritet med firmaets sjef, Kjeld Bugge, som samme år ble sendt til konsentrasjonsleir i Polen? I krigens dager var det mange motstandsfolk som møttes på Løvstakken, og symbolet på muren kan ha styrket på veien opp til samtaler om trekk i motstandskampen.
Øverst i Løvstakkveien, der veien til Løvstakken starter og man kan ta inn på Løvstien, ligger en solid granittmur med tilhogd naturstein.. Oppå muren er det murt fast to steinblokker. På den nederste steinen er årstallet 1941 inngravert. På den øverste steinen er et symbol inngravert. Det er varemerket til ingeniør- og entreprenørforretningen Kjeld Bugge AS.
De to steinene er kanskje av et mykere slag enn granitten i resten av muren. Steinene med innskriftene har nemlig gitt fra seg farge på steinene under, mens de øvrige steinene er like fine som da de ble tilhogd, mest sannsynlig i 1941 eller noe tidligere. Det er trolig brukt mykere stein for å lette arbeidet med innskriftene. En annen mulighet kan være at de to steinene er satt opp på et senere tidspunkt. Det skjer ofte at murere lager en liten signatur i betongen før den har stivnet, men et så solid og iøynefallende minnesmerke over utført arbeid som det i Løvstakkveien er det sjelden man ser. Mest sannsynlig var det folk fra Kjeld Bugge AS som hadde ført opp natursteinsmuren.
Et pek til okkupasjonsmakten?
Kanskje ble steinene satt opp som et pek til okkupasjonsmakten, men uten at tyskerne eller deres norske samarbeidspartnere forstod symbolikken. Kjeld Bugge var nemlig en sentral motstandsmann. Han var major i hæren og hadde en viktig rolle i motstandsstyrkene i de første ukene etter tyskernes angrep på Norge 9. april 1940. I 1941 ble Bugge arrestert og sendt til Polen sammen med andre norske offiserer. Kanskje har ansatte i Bugges firma meislet ut «1941» og bedriftens logo og støpt opp steinene som en hyllest til sin fengslede sjef?
På Norges Hjemmefrontmuseum har man en dokumentsamling der Kjeld Bugge har laget en rapport fra deltakelsen i felttoget i 1940, «Om begivenheter i Sogn og Øvre Telemark under felttoget i april og mai 1940.».
Samarbeidet med Mons Haukeland
Kjeld Bugge samarbeidet med en av de mest sentrale motstandsmennene og høyest dekorerte under andre verdenskrig, Mons Haukeland. Haukeland var under krigen distriktsleder for Milorg i Bergen. I aprildagene 1940 ledet han kompaniet sitt i kamp i Valdres. Allerede sommeren 1940 organiserte han det som gjennom det kommende året var en av de tre største motstandsorganisasjonene i Bergen. Sammen med en av de andre gruppene, organisert av major Kjeld Bugge, dannet Haukelands gruppe grunnlaget for det som senere ble Milorg distrikt D20:2.
Født i Trøndelag
Kjeld Andreas Bugge ble født i Støren i Trøndelag 20. juli 1888. Ifølge folketellingen i 1900 bodde familien da i Froland i Aust Agder. Folketellingen i 1910 forteller at Bugge bodde i Inkognitogaten 9 i Kristiania. Yrke er oppgitt til «Surn. Premierløitnant».
20. oktober 1917 giftet han seg med Sara Lorentza Martens (1895-1967) i Domkirken. Ifølge folketellingen i 1922 bodde familien da i Torvgaten 3 sammen med barna Sara Lorentza (født 1918) og Ingrid (født 1920) og tjenestepiken Hanna Takle fra Lavik i Sogn. Under merknader står det i folketellingen: «Bosted 1920: London. Flyttet siden 1.des 1920: Ja 18/1. Hvorfra og til: Paris.» Sønnen Hans Didrik Kjeld Bugge ble født i 1925.
Ifølge valgmanntallet for Bergen i 1934 bodde Kjeld Andreas Bugge og konen da i Årstadgjeilen 6. Yrket hans var oppgitt til infanterikaptein.
Kjeld Bugge AS sin logo og årstallet 1941 på steinen øverst i Løvstakkveien. Samme år ble Kjeld Bugge sendt til konsentrasjonsleir i Polen.
Mange store prosjekter
Kjeld Bugge startet firmaet Kjeld Bugge AS i 1922. De fire første årene hadde firmaet kontorlokaler i Lodin Lepps gate 2 og hadde ved starten om lag ti ansatte. Blant store prosjekter de første årene var fundamenteringsarbeidet for Grønnestølen skole (i dag Minde skole) og flere store jobber i sentrum. Da Torgallmenning 6 var ferdig, flyttet firmaet sine kontorlokaler inn hit. Firmaet fikk etter hvert større og betydelige bygningsarbeider innom byområdet, både i sentrum og på Årstad, Årstadveien 95 (Blichfeldts Aldershjem).
I 1939 hadde firmaet omkring 150 mann beskjeftiget. Dette året ble blant annet grunnarbeidet til det nye posthuset i sentrum påbegynt. Firmaet hadde også oppdrag på Nesttun, i Odda, Sauda, Hovden og Oslo. Firmaet hadde, ifølge Det Norske Næringsliv, Bergen Fylke 1945, egen transportavdeling med biler, hestekjøretøyer og motorkuttere. Det drev vel- og tømmerbedrift, Ølve Bruk, i Hardanger, og i 1942 ble Kjeld Bugge AS overdratt administrasjonen av Bergensindustriens Brenselsforsyning.
Døde i ulykke
Kjeld Bugge omkom i en tragisk ulykke på Bontelabo 16. januar 1952. Sønnen Hans Didrik Kjeld Bugge overtok da som leder for bedriften.