Flyttet fabrikken til Solheim og bygde boliger for medarbeiderne

I 1999 avsluttet Trengereid Fabrikker 89 års industrihistorie på Solheim. For bergensere var det uaktuelt å pendle til Trengereid på 1890-tallet. Bedriften ble derfor flyttet til Solheim dit arbeidsfolkene var å finne. Senere ble det også bygget boliger for ansatte i nærheten.

Bedriften var blant de store i området og var kjent for produkter som Bjørn bukseseler og Gratie korsettstropper, lisser, trådsneller, glidelås og etiketter.

Det hele startet i 1878, da industripioneren Peter Jebsen kjøpte rettighetene til Skulstadelva på Trengereid. I 1895 etablerte broren Johan Jebsen båndfabrikken Trængereid Fabrik samme sted i en sjøbod hentet fra Bergen.

Johan hadde håpt på at eldste sønn, Johan jr., skulle overta driften av fabrikken. Han dro imidlertid østover og overtok en båndfabrikk i Sverige. Dermed ble det den yngste sønnen, Karl (1879-1950), som skulle føre livsverket videre. Sommeren 1896, 15 år gammel og ferdig med middelskolen, deltok han med monteringen av de første maskinene på Trengereid. Siden tok han ettårig vevskole i Berlin, og som 19-åring overtok han fabrikken på Trengereid.

Vanskelig å skaffe arbeidsfolk

Selv om Vossebanen gikk forbi Trengereid var det vanskelig å skaffe arbeidsfolk. Karl Jebsen besluttet å bygge fabrikk nærmere Bergen, og i 1910 startet driften i Karl Jebsens Baand- og Lidse-Fabrik i det nye industriområdet på Solheim i Årstad kommune. I 1915 gikk fabrikken inn i aksjeselskapet Trengereid Fabrikker.

Fabrikkbygningene ble bygd ut i flere trinn til man i 1950 hadde et fabrikkbygg på hele 12 000 kvadratmeter. De første årene ble det stort sett produsert enkle bånd og lisser. Senere fikk man en rekke spesialmaskiner for ulike typer bånd. Det ble blant annet produsert vevde etiketter, elastiske bånd, korsettstrikk, veiker, silkeband, metalltresser og andre spesialprodukter.

Bjørn bukseseler og Gratie korsettstropper

Trengereid Fabrikker var ledende på flere felt. I 1910 var bedriften først i Norge med produksjon av gummierte bånd, med Jotun isolasjonsbånd som det mest kjente. Siden kom produkter som Bjørn bukseseler og sokkeholdere og Gratie korsettstropper. Fabrikken produserte sytråd, trådsneller og glidelås. På 1970-tallet startet produksjon av vevde duker og brikker. Til sammen hadde bedriften flere tusen artikler. Det aller meste ble solgt på det norske markedet.

Bygget boliger for ansatte

Da Karl Jebsen døde i 1950, overtok nestleder Gregor Rasmussen. På denne tiden hadde fabrikkene på Solheim og Trengereid mellom 200 og 300 medarbeidere. Ved fabrikken på Solheim bygget bedriften boligblokker til sine ansatte, som dermed fikk kort vei til jobben.

All produksjon samlet på Solheim

På 1970-tallet begynte norsk tekoindustri for alvor å merke konkurransen fra utlandet, og fusjoner ble sett på som en mulighet til å overleve. I 1974 ble Trengereid Fabrikker fusjonert med Oslo Baand og Lidsefabrik, som hadde en moderne fabrikk i Halden. Bedriften fikk navnet A/S Cebelle-Trengereid. På 1980-tallet kjøpte firmaet fletteriet og hekleriet til Teko Fabrikker i Bergen. Driften på Trengereid ble lagt ned i 1987, og all produksjon i A/S Cebelle-Trengereid ble samlet på Solheim. I 1999 var imidlertid 89 års industrihistorie på Solheim historie.

Fabrikken på Solheim er nå en del av Kronstadparken. Bedriftsarkivet på 290 hyllemeter befinner seg på Bergen Byarkiv, mens Norsk Trikotasjemuseum i Salhus har tatt vare på blant annet maskiner og vareprøver.

Mer om Trengereid Fabrikker på http://industrimuseum.no/trengereid