Brekke i Sogn er kjent som Norges våteste sted. Nå har bygden i Gulen fått en hard konkurrent i Bergen. 17. august 2016 ble nemlig en ny værstasjon satt i drift i «regnbyen», Gullfjellet målestasjon. Den ligger øst for Bjørndalen i Arna, 345 meter over havet, og måler nedbør, temperatur og vind. Hittil slår den Brekke med god margin.
I Brekke er årsnormalen (årene 1961-90) 3575 millimeter nedbør. Nedbøren har økt siden den gang, og med Gullfjellet et godt stykke foran er nedbøren i et normalår trolig på om lag 4000 mm i våte Bergens aller våteste område.
Dessverre var det tekniske problemer med utstyret på den nye stasjonen på Gullfjellet i oktober. Fra november har den imidlertid vært i drift, og tallene kan sammenlignes over en lengre sammenhengende periode.
Over 1000 millimeter hittil i år
Årstadposten har hentet ut nedbørstallene fra Eklima-basen til Meteorologisk institutt for perioden 1. januar til 21. mars for en del «våte» stasjoner – og en knusktørr. De viser at Gulfjellet har vært mye fuktigere enn Brekke. Når folk i Bergen sentrum klager over regnet, kan det være en trøst å vite at man har det nesten dobbelt så vått i byens østlige utkant.
Gullfjellet 1079 mm
Haukeland i Masfjorden 964,2 mm
Brekke (Verkland) 881,4 mm
Kvamskogen Jonshøgdi 712 mm
Takle i Gulen 672,2 mm
Bergen Florida 571 mm
Blomvåg Sele 358,9 mm
Lærdalsøyri (Lærdal IV) 77,6 mm
Også i november og desember 2016 var Gullfjellet våtere enn Brekke, 1069,6 mot 917,5 mm. Vestsiden av Sund, Fjell og Øygarden er tørrest i Bergensområdet. Her ligger årsnedbøren på om lag en tredel av det som kommer i Gullfjellsmassivet. Ellers er det vedt å merke seg at Lærdalsøyri har fått mindre enn en tidel av nedbøren som har kommet i Brekke lenger ute i fjorden.
I maksimalbeltet for nedbør
Gullfjellet målestasjon ligger like øst for Svartavatnet, ved nordenden av Kurlatjørna. Bebyggelsen i Bjørndalen slutter noen kilometer lenger vest, ved Osavatnet, som ligger 307 meter over havet, altså litt lavere enn målestasjonen. Nedbøren er nok litt lavere her, men kanskje på høyde med Brekke i Sogn.
Værstasjonen i Verkland i Gulen har vært i drift siden 1938. Den ligger 240 meter over havet, omtrent like langt fra havet som Gullfjellet.
Det fins flere områder i Norge der det kommer atskillig mer nedbør enn i Brekke og på Gullfjellet, som på Folgefonna og Ålfotbreen, men disse områdene er ikke bebygd. Bebyggelsen på Gullfjellet går inn til vestenden av Osavatn, og i Verkland i Brekke er det familien Wergeland som i generasjoner har stått for målingene. Begge stasjonene ligger i maksimalbeltet 3-4 mil fra kysten. Man har tidligere trodd at maksimalbeltet for nedbør i Bergensområdet har ligget i Samnanger og på Kvamskogen. Nyere målinger viser at beltet ligger lenger vest fordi Gullfjellet sørger for at skyene med de fremherskende vindene fra sør og sørvest
Storm-meteorolog Roar Inge Hansen har i en rekke år foretatt private nedbørsmålinger i Bergensområdet. Målingene hans har vist årlig nedbør på 3700-3800 millimeter innover Brekkedalen innenfor Haugsdal i Fana. Området ligger like sørvest for Gullfjellstoppen. Det er mer enn Brekke har fått tilsvarende år. Navnet skjemmer ingen, men det er litt bemerkelsesverdig at Brekke i Sogn og Brekkedalen i Bergen kanskje er de våteste stedene i Norge.
På selve Gullfjellsplatået regner Hansen med at det kommer ca. 4200 millimeter nedbør i året, dvs omtrent det dobbelt at det som kommer i sentrale deler av Bergen. Det er omtrent ti ganger så mye nedbør som det kommer på det tørreste stedet i Norge, Øvre Ljøsne i Lærdal.
Øvre Ljøsne i Lærdal er det tørreste området på Vestlandet med i overkant av 400 mm nedbør i et normalår.
Ti ganger mer enn i Lærdal
Østlige del av Ljøsne-området med Saltkjelen er det tørreste på Vestlandet og blant de tørreste i Norge. Fra 1913 til 1927 drev Havedyrkningens Venner værobservasjoner på Øvre Ljøsne (Ljøsno). Nedbørsmålingene for de 14 årene stasjonen var i drift, viser, ifølge Nedbøriakttagelser i Norge, at Øvre Ljøsne hadde 86 % av nedbøren som falt på Lærdalsøyri (Telegrafstasjonen). I siste normalperiode, 1961-90, hadde Lærdalsøyri 491 mm nedbør. 86 % av dette utgjør om lag 420 mm. Det er omtrent som på Palma, Mallorca (427 mm) og 80 mm mer enn i Alicante (336 mm).