Fasaden til Bergen Blikktrykkeri blir del av nytt byggkompleks

Bergens Blikktrykkeri i dag. Bare nord- og vestveggen skal bevares av bygget fra 1913.

Bare teglsteinsfasaden står igjen av ærverdige Bergen Blikktrykkeri i Damsgårdsveien. Mot veien er et 120 meter langt stillas satt opp i arbeidet med å rehabilitere veggen. Arbeidet blir dobbelt så dyrt som å sette opp en ny vegg, men utbygger, BOB, har ønsket å bevare et minne om industriperioden i området. Der blikktrykkeriet i sin tid holdt til kommer dagligvarebutikk, barnehage og leiligheter.

Når rehabiliteringen av nord- og vestveggen er fullført, vil man fortsatt kunne se den 120 meter lange teglsteinsbygningen med fasade dekorert med steinrosetter.

Bergen Blikktrykkeri i januar 2012.

Mot Damsgårdsveien er det satt opp et 120 meter langt stillas i arbeidet med rehabiliteringen av veggen til Bergen Blikktrykkeri.

Bergen Blikktrykkeri sin fasade blir en del av prosjektet 1912, med butikk, barnehage og boliger. Illustrasjon BOB.

I Bergen er det blitt drevet med bearbeiding av blikk i århundrer. Det var fiskehandelen som ga støtet til at Bergens Blikktrykkeri ble startet 23. januar 1908. Virksomheten startet opp i Nonnesetergaten og Vincent Lunges gate, men rask produksjonsøkning og vanskelige transportforhold gjorde at man raskt så seg om etter en eiendom med gunstigere beliggenhet.

I 1912 tok bedriftens ledelse med administrerende direktør Paul Scholz i spissen turen til Solheimslien hvor fru Andrea von Tangen hadde en idyllisk eiendom til salgs. Puddefjordens sørvestre bredd hadde i lange tider vært et populært område for velhavende bergensere som ønsket seg et landlig lysthus. Ved inngangen til 1900-tallet var imidlertid området på vei til å bli byens store nye industriområde.

Ansatte ved Bergen Blikktrykkeri samlet utenfor fabrikkbygningen i Solheimslien i 1913. Foto Marcus, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Fabrikkbygg av første klasse

Fabrikkbygningen ble tegnet av Schak Bull og stod ferdig i 1913. De store takvinduene sørget for godt lys for arbeiderne. Ellers var både sanitærforhold og spiserom av første klasse.

I første etasje var det mekanisk verksted, smie, anlegg for sentraloppvarming og tørking, i tillegg til fargemølle, nøkkelfabrikk som produserte åpnere til boksene, modellsnekkeri, ekspedisjonslokaler og lager. Andre etasje var en stor arbeidssal på 4000 kvadratmeter. Her var stansene, pressetrykkerimaskinene og tørkeovnene plassert. Litografisk atelier og kontorlokaler befant seg i et tilbygg.

Den staselige fabrikkbygningen til Bergen Blikktrykkeri tok seg godt ut ved bredden av Damsgårdssundet. Siden ble det fylt ut i sundet slik at det ble mulig å bygge en husrekke med tilhørende kai. Marcus, Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen.

Bergen Blikktrykkeri fotografert på slutten av 1950-tallet. Et nybygg et under oppføring i sørøstenden av teglsteinsbygningen fra 1913. Widerøe’s Flyveselskap A/S. Marcus, Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen.

248 meter lang kai

Blikktrykkeriet disponerte en kai som var 248 meter lang. En dybde på 6 meter gjorde at store båter kunne legge til for lasting og lossing. På grunn av mangel på råmaterialer startet Scholz AS Norsk Blikkvalseverk i Simonsviken på Laksevåg.

Medarbeiderne på Bergen Blikktrykkeri hadde god lønn, og bedriften var behjelpelig slik at de ansatte kunne bygge seg hus i skråningen oppover mot Løvstakken.

Bergen Blikktrykkeri opplevde både gode og dårlige tider, utvidelser og innskrenkninger i Damsgårdsveien. Nye avdelinger kom til. En fabrikk for fortinning av blikkplater ble bygget, en avtinningsfabrikk og en fabrikk for hermetikkgummi. Det ble opprett ev avdeling for fremstilling av hermetikknøkler og et stort mekanisk verksted for produksjon og reparasjon av verktøy. Dette ble senere utvidet for fremstilling av maskiner til hermetikkindustrien.

Bedriften ga impulser til opprettelsen av nye bedrifter, blant andre Norsk Blikvalseverk på Laksevåg i 1916. mot slutten av 1920-årene kjempet Bergen Blikktrykkeri tungt, men på begynnelsen av 1930-tallet kom nye år med fremgang og nye utvidelser.

Bergen Blikktrykkeri hadde en allsidig virksomhet. Her fra trykkeriet. Marcus, Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen.

Selvforsynt med råvarer

Bedriftens leder i den nye ekspansjonstiden var grunnleggerens sønn, direktør Harald Scholz. Et båndvalseverk ble opprettet for at man skulle være selvforsynt med råmaterialer til fremstilling av hermetikkemballasje. Men den tilspissede internasjonale situasjonen på slutten av 1930-tallet kullkastet alle planene, og i 1939 overtok Christiania Spigerverk bedriften.

Etter krigen kom nye gullår under Per Valebjørgs ledelse. Bedriften rettet seg nå også mot maling- og lakkindustrien, teknisk-kjemisk industri, oljeindustrien, den farmasøytiske industri og kosmetikkindustrien.

Tredemaskin for brisling

I etterkrigstiden stod Bergen Blikktrykkeri sentralt ved uteksperimenteringen av den første effektive tredemaskin for brisling. Ved hjelp av de nye maskinene kunne brislingen behandles uten berøring av menneskehånd. Maskinene ble produsert i samarbeid med Trio Maskinindustri i Stavanger.

350 ansatte i 1958

Ved 50-årsjubileet i 1958 beskjeftiget Bergen Blikktrykkeri omkring 350 mennesker. Blant de sosiale tiltakene var feriehjem på Nordre Erdal på Askøy. Hvert år fikk seks medarbeidere fra en dansk emballasjefabrikk to ukers gratis ferieopphold i Norge, mens seks medarbeidere fra Bergen fikk tilsvarende opphold i Danmark.

I 1959 ble Bergen Blikktrykkeri slått sammen med tre østlandsbedrifter og dannet Noblikk. Da Noblikk i 1965 gikk sammen med J.A.Sannem AS, ble navnet endret til Noblikk-Sannem AS. Produksjonen i Damsgårdsveien ble flyttet til Fjøsangerveien og senere til Moss.

Kilder:”Med blikket fremover fra 1908”, red. Carl O. Gram Gjesdal, 1958. Artikler Bergen Byarkiv.