Kulturbyggeren Willy Monsen (89) er død

Willy Monsen utenfor huset i St. Olavs vei i 2002.

Willy Monsen fra Nymark, en av Årstad bydels fremste kulturbyggere, er død, 89 år gammel. Han sovnet stille inn på Haukeland sykehus 26. juli og bisettes i Fridalen kirke tirsdag 8. august kl. 12.00.

Det prosjektet folk flest vil forbinde Willy Monsen med er gjenreisningen av Christie Mølle.

Ideen til gjenreisingen av møllen hadde Willy Monsen og konen Agnes hatt like fra barnsben av, men den ble aktualisert først ved opprettelsen av Christieparkens Venner i 1997.

En dugnadsgjeng som stod på seint og tidlig fra september 2003 til 17. september 2004 gjorde en imponerende jobb på kveldstid og i helgene. Da møllen var gjenreist, fortsatte Monsen å gjøre en stor innsats under åpne dager på møllen.

En gang Nymark…

Willy Monsen ble født 6. september 1928 og bodde på Nymark til han giftet seg. Han utdannet seg til frisør, og 19 år gammel overtok mesterens frisørsalong i Inndalsveien 49, i samme bygg som dagligvarebutikken Svanen. Det gikk ikke lang tid før han hadde fire ansatte. I etasjen over bodde Agnes, som ble både Willys kone og medarbeider i frisørsalongen. I 1959 begynte Willy å selge møbler til offentlige miljø. Etter 31 år i faget ble han pensjonist i 1990.

Familien bodde på loftet i Inndalsveien 49 i syv år, da de flyttet til Rugdeveien 26. I 1971 stod et hus til salgs på Nymark. Willy og Agnes fikk tilslaget, og siden hadde adressen vært St. Olavs vei 141.

– Nymark var et godt sted å vokse opp, med et godt miljø og godt kontakt mellom generasjonene. Både idrettslaget og velforeningen har stått våre hjerter nær, sa Willy Monsen i et intervju med Årstadposten i 2002. Begge har vært medlem av Nymark IL i mange år. – Jeg satt 15 år i hovedstyret, fire år som formann. I 32 år var jeg aktivt i Bergen Røde Kors Hjelpekorps. Da Røde Kors-hytten i Mødalen ble bygget på slutten av 1940-tallet, var jeg med på arbeidene. 20 år var jeg instuktørleder og fem år formann i kurs- og utdanningskomiteen i Norges Røde Kors Hjelpekorps. De sentrale sommerkursene ledet jeg i fire år.

Sterk lokal innsats

Nymark Velforening har vært et verdifullt talerør for området, og mye kunne vært annerledes her hvis ikke foreningen hadde tatt opp kampen.

– Nærmiljøet var belastet med helikopterlandingsplass, mye trafikk og fremmedparkering. Noe måtte gjøres, og vi kom til at den beste form for felles lokal innsats var gjennom en velforening.

Dermed ble Nymark Velforening stiftet. Monsen satt som formann i 11 år. Om lag 400 husstander er med i foreningen, som er blitt et viktig samlingspunkt, ikke minst for nyinnflyttere, som lettere får en lokal tilhørighet, uansett alder. Familiedager har vært en kjempesuksess, og under kulturdagene i Årstad var det arrangementer som lokket folk fra hele bydelen.  Søndagskafeen i grendahuset er et tilbud mange nytter seg av.

Best minnes Willy Monsen imidlertid de store kampsakene som alle ble kronet med seier.

Kamp mot Brann og BT

-Da det ble foreslått at Fridalen skole skulle nedlegges, kjempet vi som løver. Rådmann Høyte og skolesjef Øyestad skjønte ikke at vi ikke kunne forstå at skolen ikke hadde sin berettigelse. Grete Knudsen gjorde et glimrende innspill for oss og kom ens ærend fra Stortinget for å hjelpe oss. Kampen mot utbyggingen av Brann Stadion var en annen stor sak for oss. Hadde de hørt på velforeningens argumenter den gang, hadde de ikke sittet med 70 mill. kr. i gjeld. Vi foreslo at de skulle finne et sentralt sted utenfor Bergen med gode parkeringsplasser.

Da Bergens Tidende ville bygge på jernbanetomten på Kronstad, viste velforeningen til at moderne datateknikk ikke gjorde det nødvendig å ta i bruk en så sentral og verdifull tomt til trykkeriformål. I stedet blir det Høgskolen i Bergen som senere skulle samles på tomten.

Willy Monsen fikk tilfeldig høre at det var planer om å anlegge helikopterbase, med hangar, lysmaster, kontorer og oljetank midt i et boligområde. – Vi foreslo at den ble lagt ved Store Lungegårdsvann. Det ble akseptert. Permanente helikopterbaner midt i boligområde var jo helt vanvittig, sier Willy Monsen.

Idrett for topp og bredde

Nymark IL har hatt både bredde- og toppidrett. Laget ble den første seriemester for kvinner,  og enkelte av jentene fra den gang spiller fortsatt. Willy Monsen mintes årene da idrettslaget var på topp.

– Det ble drevet allsidighetskonkurranser for barn og unge. På den måten trakk vi med også de som ikke hadde kvalifikasjoner til å drive idrettsutfoldelse på høyt nivå. For å holde kameratene i gaten sammen, fant vi ut at vi skulle ha blant annet fotorienteringsløp, sykling i nærmiljøet, prikkorientering på Fløyen, sykkelkonkurranser, fotballmerke og friidrett med all slags stafetter, mintes Willy Monsen.

-Allsidigheten er viktig fordi vi da kan vi trekke med oss mange flere enn de som gjør det skarpest på idrettsbanen. Mange av dem har vi oppretthold kontakten med, så det er ingen tvil om at satsingen var riktig. De som var med fortsatte i idrettslaget, gjorde en innsats på sidelinjen og arrangerte kappgang, sykling, friidrett, håndball, fotball, bandy og ski Til sammen var det over 400 aktive, med nasjonale toppsyklister og dyktige stafettløpere. Ja, det var litt av en tid, mintes Willy Monsen, som i neste åndedrett gledet seg over at det fortsatt var stor aktivitet i Nymark IL. Selv om det nå for det meste dreier seg om fotball.

Æresmedlem

I 1996 ble Willy Monsen æresmedlem i Nymark Velforening og Nymark Idrettslag, i 1998 fikk han Norges Velforbunds ildsjelpris, og han fikk også Norges Røde Kors Hjelpekorps sin høyeste utmerkelse, Hjelpekorpsmedaljen, Han fikk Årstad bydels kulturpris i 2002 og Kongens fortjenstmedalje i sølv i desember 2004.

-Jeg har hatt som prinsipp at alt jeg tatt på ryggen skal jeg bære ham frem. De tillitsvalgte skal huske på at det å påta seg tillitsverv kan alle gjøre, men de som pålegger folk tillitsverv har et stort ansvar. Tillitsvervet skal være målrettet, og de som pålegger oppgaver, må hele tiden nøye vurdere om de som får tillitsverv er kvalifisert for oppgaven, sa Willy Monsen i intervjuet i Årstadposten i 2002.

Fikk seg en skikkelig knekk i 2001

I november 2001 fikk Willy Monsen seg en skikkelig knekk. Under en tur i Christieparken falt han og fikk en alvorlig skade i låret. Det gikk imidlertid ikke mange dager før han ringte Årstadposten, glødende opptatt av arbeidet med gjenreisingen av møllen.

– Legene sa at jeg trolig hadde besøkt hytten på Kvamskogen for siste gang. Lange daglige turer med hunden Rex var kanskje også forbi…

Men legene hadde vært for pessimistiske; siden midten av mai 2002 hadde Willy Monsen og konen Agnes, som sitter i rullestol, vært på Kvamskogen. Bare ukentlige byturer har avbrutt tiden i den friske fjelluften. Willy Monsen fikk ytterligere seksten leveår etter det fatale fallet i 2001.

 

  • Trond Morten Hoff Aavik

    Takk for at du var et eksempel for all oss yngre. Hvil i fred..