Gyldenpris Barnehage startet som Settlementet på Gyldenpris

Barna på Gyldenpris daghjem hadde store lekearealer i området ned mot Michael Krohns gate. Fortsatt er noe av det intakt, slik at barna i Gyldenpris Barnehage kan gå på tur her. - Når disse fire blir litt større får de kanskje høre historien om det hvite huset i bakgrunnen, Høyegården, der daghjemmet hadde lokaler fra starten i 1938 til januar 1952, skrev Årstadposten i en reportasje i januar 2002. I dag er disse barna i begynnelsen av 20-årene.

Gyldenpris Barnehage kan i 2018 feire 80-årsjubileum. Barnehagen startet som Settlementet på Gyldenpris i Høyes vinfabrikk i 1938.

Høyegården på Gyldenpris har huset mange aktiviteter i årenes løp.   Blant leietakerne har vært daghjemmet på Gyldenpris, som i dag heter Gyldenpris Barnehage og holder til i Lien 83, om lag 50 meter nedenfor det ærverdige huset. Da statsstipendiat Høye flyttet inn i bygget med sin vinfabrikk i 1916, var det store marker nedover mot Michael Krohns gate, og området der Gyldenpris barnehage ble bygget i 1953 var en del av dette. Eier av denne tomten på nær fire mål var fabrikkeier Wilh. Kahrs.

Gyldenpris barnehage kan føre sin historie tilbake til 5. september 1938, da daghjemmet på Gyldenpris åpnet i Høyes lokaler.

Tran hver dag

En bestyrerinne og en ung pike var ansatt til å ta seg av det daglige arbeidet. Til å begynne med ble det tatt imot 15 barn fra 3 til 7 år, men allerede før jul i 1938 tok daghjemmet imot 25 barn hver formiddag. Åpningstiden var fra kl. 10.00 til 13.30. Barna hadde med seg mat hjemmefra, men fikk også et måltid på daghjemmet. Tran fikk de hver dag.

Institusjonen ble kalt Settlementet på Gyldenpris. Denne betegnelsen er nok dekkende for arbeidet med barna om formiddagen, og for det klubbarbeidet som ble drevet på ettermiddags- og kveldstid. Med tanke på fremtiden ble navnet forandret til Gyldenpris daghjem. I starten bar det nok ikke navnet med rette, men planene var at dette skulle bli et fullverdig daghjem. Lokalene i Høyes Vinfabrikk ble kalt ”Nabohuset”.

Små lokaler med dårlig luft

Det viste seg snart at lokalene i vinfabrikken var lite tilfredsstillende, små og uten god ventilasjon. Helst ønsket styret seg et hus med inngjerdet uteplass. Flere muligheter ble vurdert, men uten hell. Krigen ble en vanskelig tid for daghjemmet. Lokalene, som lå delvis under jorden, skulle benyttes som tilfluktsrom. En styreprotokoll fra 1944 forteller at det var planlagt «aftenunderholdning» til inntekt for byggefond til nytt daghjem. Daghjemmet ble imidlertid værende i Høyegården til 28. januar 1952, da nytt daghjem ble innviet i et av Vestbos punkthus.

– Det er som himmerike i forhold til de lokalene vi hadde før, sa styrets formann, fru Elizabeth Fougner, ved innvielsen. – Vi er glad for å ha denne mellomstasjonen på veien til det store nye bygget som skal komme… Innflytting i Lien skjedde 9. november 1953. Neste år kan man markere 80-årsjubileum for daghjemmet, mens det i år er 65 åt siden barnehagen flyttet inn i nytt bygg i Lien.