Torsdag 17. august foretar statsminister Erna Solberg den offisielle åpningen av Terminal 3 på Bergen lufthavn Flesland. Dermed går flyplassen, og Bergen, inn i en ny tidsalder. I den forbindelse er det på sin plass å dvele litt ved historien før man bestemte seg for å legge flyplassen til Flesland. Hadde det ikke vært for Landåsfjellet, som tidvis fører til sterk vind og turbulens i Mannsverk-området, kunne flyplassen kanskje hett Bergen lufthavn Paddemyren.
På 1930-tallet gikk diskusjonen om man skulle velge sjøfly- eller landflyplass i Bergen. Man gikk etter hvert bort fra sjøfly-alternativet, selv om man i mange år hadde trafikk både på Hjellestad og Sandviken med sjøfly. En landflyplass kunne legges til Haukåsmyrene i Åsane, Ulven ekserserplass, Mannsverk (Paddemyren), Herdla eller Flesland. På Haukås var det en slette på ca. 1000 meter, og her ble det arrangert et vellykket flystevne i 1938.
Etter hvert stod man igjen med Herdla og Flesland. Herdla innebar blant annet båttur, og på Flesland var utfordringene mye myr og kupert terreng. Stavanger fikk sin lufthavn på Sola i 1937. Samme år eksproprierte Fana kommune deler av gården Flesland med tanke på flyplass. Fornebu ble åpnet i 1939.
Da krigen kom til Bergen i 1940, hadde byen to sjøflyhavner, i Sandviken (sivil) og Flatøy (militær). Før krigen startet planering av rullebane på Herdla, hvor man kunne anlegge en 1200 meters øst-vest-bane og en 1400 meters nord-sør-bane. Tyskerne fortsatte arbeidet, og i oktober 1940 var et Staffel Messerschmitt Bf-109 jagerfly på plass.
Fiesler FI 156 Storch på Herdla 1945. De tyske kjennetegn er malt over med en hvit sirkel. Det er mulig dette flyet sto på Paddemyren da krigen sluttet i mai 1945. Flyet ble senere flydd ut til Herdla. Ved krigens slutt sto 55 Fiesler Storch rundt omkring på flyplasser i Norge. Bildet er hentet fra heftet «Fly brukt av det norske luftforsvaret».
Våningshuset på Mannsverk gård, som lå like ved rullebanen på Paddemyren. Foto ca. 1880-1920. Fotograf ukjent. Billedsamlingen UiB, Brosings samling.
Paddemyren
Under krigen anla tyskerne en flystripe på Paddemyren på Mannsverk hovedgård. Området ligger på vestsiden av Nattlandsveien, fra dagens Wiers-Jenssens vei i nord til Gerhard Grans vei ved høyblokken i sør. Også etter krigen ble Paddemyren diskutert. Her var det kort vei til Bergen sentrum og Haukeland sykehus, men plassen var begrenset både i bredde og lengde, og Landåsfjellet kunne skape turbulens. Den som beveger seg rundt høyblokken Mannsverk 4 på vindfulle dager vet at vinden tar ekstra godt her.
Landings- og avgangsmønster på Paddemyren. Landingen gikk greit, med «touch-down» på nordsiden av gårdsveien, mens avgangen kunne være noe mer problematisk. Illustrasjonen er hentet fra jubileumsskriftet til Bergen Aero Klubb 1932-1992.
Hadde flyplassen blitt lagt til Landås, ville den nok begrenset boligbyggingen betraktelig. Dessuten ville hele området mellom Minde og Kronstad blitt utsatt for flystøy.
Flyging ble foretatt en del ganger på Landås, men ikke ordinærpassasjertrafikk. Da Bergen Aero Klubb fikk sitt første fly, en Piper Cub, landet det på Paddemyren. Noen fly landet der senere, men området gikk raskt ut av diskusjonen.
Etter krigen lå Herdla først i oppløpet i sted for bygging av flyplass og Bergen kommune anskaffet sågar en hurtiggående skyssbåt som skulle bringe passasjerer raskt til og fra Herdla. I 1952 vedtok myndighetene å satse på Flesland. I 1955 ble flyplassen åpnet. Den var hovedsakelig finansiert av NATO.