Både Haukeland gård og Haukelandstræet endte som avfall

Haukelandstæret mot Årstadvollen. Fotografert av Franz Blaha på begynnelsen av 1930-tallet. Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen.

I Bergen har vi dårlige erfaringer med å ta vare på gamle bygg som må vike for utviklingen. Ekserserhuset er ett eksempel, Haukeland gård og 1600-tallsbygningene på husmannsplassen Haukelandstræet øverst i Haukelandsbakken to andre.

Idylliske Haukelandstræet, med sin fantastiske utsikt, var det siste tunet folk møtte når de tok turen opp Skotberget mot Ulriken. Haukelandsbakken lå mellom husene. Plassen har hatt flere andre navn på folkemunne : Haukelandsbakken, Markusplassen, Træet og Øvre Haukelandstræ.

Kunne være fra 1600-tallet

Husmannsplassen bestod den siste tiden av to bygninger på hver side av Haukelandsbakken, ikke langt fra Ulriksbanens nedre stasjon. Her lå et lite rødt våningshus og en hvitkalket murt låvebygning med mansardtak tekket med teglpanner. Bygningene kan ha skrevet seg så lang tilbake som til 1600-tallet, dvs blant de eldste bygningene i Bergen.

Gustav Brosings bilder under er tatt mellom 1954 og 1965.

Haukelandstræet. Gustav Brosings samling, Marcus, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Haukelandstræet. Gustav Brosings samling, Marcus, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Da sentralblokken på Haukeland skulle bygges på 1960-tallet, måtte det gamle tunet på Haukeland gård med våningshus og portnerbolig rives. Hordamuseet skulle ta imot bygningene, der de råtnet opp.

Skulle bevares

Fylkeskommunen overtok også ansvaret for Haukelandstræet da de kjøpte eiendommen, men forfallet satte inn. I 1970 ble det bestemt at husmannsplassen skulle bevares. Det ble foretatt reparasjonsarbeider, men utover på 1990-tallet kulturminnevernet akseptere at det ikke var mulig å bevare husene der de stod på grunn av byggingen av Bygg for biologiske basalfag. Det ble funnet en tomt lenger oppe i Haukelandsbakken der byggene kunne plasseres. Deretter kom forslaget om å plassere helikopterlandingsplassen på tomten.

Markusplassen, nederst, og Haukelandstræet lenger oppe i bakken på kart fra 1907.

Luftfoto fra 1951. Haukelandstræet ligger i høyre billedkant. Barnesykehuset ligger ved siden av det hvite hus, Markusplassen. Møllendal kirkegård til venstre.

Penger til et alternativt kulturminnetiltak

Helse Bergen hadde ikke penger til å tette taket på låven. Så skiftet man entreprenør og «glemte» å ta vare på materialene, men materialene ble ikke tatt vare på, ifølge en kronikk Per Jahn Lavik, tidligere førsteantikvar ved Hordaland fylkeskommunes kulturavdeling, hadde i Bergen Tidende i 2008. Tittelen på kronikken var «Gribber på Haukeland». Han innledet med ordene «Det må da være mulig å innpasse og bruke denne romslige og enkle bygningen i et nyanlegg? Det burde være en utfordring for en skapende arkitekt». I kronikken nevnte han også Markusplassen, som nå åtte år senere ser får et nytt liv på Haukeland.

Etter forslag fra fylkeskommunen stilte Statsbygg et betydelig beløp til disposisjon til et alternativt kulturminnetiltak i området. Som eier av bygningene de hadde revet fikk Helse Bergen pengene.

Nå skal lyststedet Markusplassen, også kalt Det hvite hus, nederst i Haukelandsbakken rives for å gi plass til mer sykehusbygging. I dette tilfellet skal bygningsdelene få den beste behandling før ny oppføring på området. Noen gjentagelse av det triste endeliktet for Haukelandstræet blir det altså ikke.

Markusplassen 1951. Her ser vi både lyststedet og forpakterboligen lenger oppe. Barnesykehuset nærmest.