I 140 år har bergenserne begravet sine døde i Årstad. Møllendal kirkegård kom først, i 1874, og 6. april 1917 ble Solheim kirkegård, i dag Solheim gravplass, innviet.
Det meste tar lengre tid enn beregnet i Bergen. Det var også tilfelle med arbeidet med Solheim kirkegård. Våren 1914 håpte man at den nye gravplassen kunne være klar allerede samme høst. Bergenserne hadde det travelt med å få flere graver til å begrave sine døde. Det skulle imidlertid gå tre år før Solheim kirkegård var klar til bruk. Kapellet ble oppført i 1919 etter tegninger av arkitekt Sigurd Lunde og innviet 13. oktober 1920.
Om man brukte mer tid enn politikerne håpte gjorde man seg til gjengjeld flid med detaljene. Å lage en vakker kirkegård ble gitt høy prioritet.
Møllendal nesten full
Det var befolkningsøkningen rundt forrige århundreskifte som førte til et jevnt behov for nye gravplasser. Da den delen av Møllendal gravplass som lå på Haukeland gård begynte å bli full rundt 1914, måtte kommunen på ny se seg om etter ny gravplass.
I 1912 hadde Bergen kommune kjøpt flere grunnstykker av gården Solheim, samt en eiendom av Bergens Privatbank. Planen var å kunne opparbeide ny gravplass på eiendommene. Først i 1914 ble det vedtatt å opparbeide eiendommene til begravelsesplass, og det ble bevilget midler til formålet. Da saken ble fremmet våren 1914, ble det påpekt at gravplassen måtte være ferdig allerede til høsten på grunn av plassmangel på Møllendal. Det klarte man ikke – den ble først innviet tre år senere.
Album med foto fra opparbeidelsen av Solheim kirkegård. Perioden 1914-1918.
Album med foto fra opparbeidelsen av Solheim kirkegård. Perioden 1914-1918. Arbeidet med Solheim kirkegård ble godt dokumentert. Dette bildet er datert 20. oktober 1917: ”Herav vil sees under arbeide anlægget vestenfor kapellet. Mellem trapperne er et bassæng som holdes fyldt av vannetfra en bæk, som ved opparbeidelsen er avledet i rørledning. I bassænget vil bli vandplanter. Murvæggen skal klædes med vekster. En hængeask skal plantes i hver av bassængets ender. Bak bassænget vil bli grønne plæner med hvilepladser og bænker. Bænkene er av de saakaldte ”raadhusbænker” fra Kjøbenhavn. (Kfr. tidligere reiseberetning angaaende begravelsesvæsenet i Kjøbenhavn).” Bildet er utlånt fra Bergen Byarkiv.
Foto fra album som dokumenterer opparbeidelsen av Solheim kirkegård. Til høyre Solheim sekundærstasjon. Ukjent fotograf. Arkivet etter Vann- og kloakkvesenet, Bergen Byarkiv.
Mer tiltalende utseende
I forbindelse med saken ble det utarbeidet en grundig plan for kirkegården av Ralph Wilson i Bergen vann- og kloakkvesen. Wilson la vekt på at Solheim kirkegård skulle få et mer variert og tiltalende utseende enn de gamle kirkegårdene, som var geometrisk oppdelt i kvadrater og rektangler. Hovedveiene inne på kirkegården ble alle anlagt svakt buet og det var lagt opp til noen avrundete plasser, leser vi i en artikkel på Bergen byarkiv sin Årstad-side.
Det ble også lagt stor vekt på beplantningen, både langs hovedveiene og inne på de enkelte stykkene. Dette gjaldt både med tanke på hvilke busker og trær man valgte og plasseringen av dem. Inne på hvert stykke skulle det legges opp til grusete plasser og områder med kun beplantning – alt for å bryte med ensformigheten.
I motsetning til de eldre gravplassene, der familiegravene var spredt på hele kirkegården med enkeltgraver imellom, ble det på Solheim kirkegård lagt opp til at familiegravstedene ble samlet langs hovedveiene og først og fremst i nærheten av anlegget rundt kapellet.
Høy mur mot trafikken
Allerede den gang var det mye trafikk og støy fra Fjøsangerveien, og den var i tillegg støvete med sitt grusdekke. Derfor mente man at det ikke var nok med smijernsgitter for å gjerde inn gravplassen. For å skjerme kirkegården ble det derfor planlagt en to og en halv meter høy mur langs veien. Øverst skulle muren dekkes med sorte, glaserte takstein. Kirkegården fikk tre hovedporter utført i samme stil som muren.
Foran kapellet ble det anlagt et basseng med vann fra den nordre bekken på kirkegården. I bassenget skulle det være vannplanter, og bekken skulle renne ned i bassenget i små kaskader gjennom en overhvelvet grotte. Det var også meningen at alle murflater skulle dekkes med eføy.
Da Solheim kirkegård sto ferdig, skulle begravelser fra Årstad menighet foregå her, og Årstad gamle og nye kirkegård gå ut av bruk.
Gravplassen i dag. Lengst nord på området har 1085 falne tyske soldater fra andre verdenskrig fått sitt siste hvilested.