Granateksplosjoner over Slettebakken 17. mars 1940 var den første krigshandlingen på norsk jord i andre verdenskrig.
I dag ser området på vestsiden av Slettebakken fredelig ut. Store trær og busker skjuler restene av luftvernbatteriet som skulle være med på å forsvare Bergen hvis landet ble angrepet. Sentrale deler av anlegget er imidlertid intakt, mer enn 75 år etter det var i bruk.
De første skuddene i det som skulle bli Bergens – og Norges – krig mot Tyskland, i morgentimen 9. april 1940, var egentlig slett ikke de som ble avfyrt med signalpistol på vaktbåten ”Manger” eller salven fra Lerøy Fort ved 1-tiden den natten.
Tre skudd skaket opp den bergenske befolkningen en fredelig søndag formiddag flere uker før. Det er nettstedet www.9april1940.org som skriver om hendelsen. Nettstedet forteller om angrepet på Bergen Festning, fra forspill, overfall til krig og rapporter. Siden inneholder mye interessant stoff.
To fly i stor høyde
Det var søndag 17. mars ca kl 12:30, to fremmede fly kom inn over Bergen i stor høyde. Flyene gjorde stor fart. De kom inn fra øst mot vest og svingte tilbake over byområdet:
”Da smalt det plutselig to skudd… To granateksplosjoner tegnet seg i svarte skydotter mot den klare himmelen”, heter det i avisreportasjen dagen etter. Den fortsetter: ”Ingen tenkte seg vel den fly som tilhørte en fremmed makt hadde ”forvillet” seg inn over byen og hadde provosert luftvernet til å gi ild…” Flyene lot seg ikke sjenere, de fortsatte ”ufortrødent sin kurs, kom i øst helt ut over mot Sandviksfjellet, snudde og kom i vestlig retning inn over byen igjen. Da smalt et nytt skudd.”
Restene etter Slettebakken luftvernbatteri er fortsatt godt synlige i terrenget.
Skudd fra Slettebakken
Dette skuddet kom fra luftvernbatteriet på Slettebakken. Her lå 40 mann på nøytralitetsvakt med fenrik Erling Welle-Strand som sjef for batteriet. Welle-Strand og avdelingen hans lå der også om morgenen 9. april og hadde det gått som tyskerne hadde tiltenkt dem, var de også blitt liggende der.
– Det skuddet vi skjøt denne søndags formiddagen var da også det eneste skuddet vi hadde skutt med kanonene på Slettebakken før krigen kom, fortalte Welle-Strand til www.9april1940.org for en del år siden. – Vi hadde to 7.5 cm luftvernkanoner og dessuten et par grovkalibrete mitraljøser. Kanonene var av Kongsberg-typen fra 1916. Under nøytralitetsøvelsen var flere henvendelser til forsvarsjefen om å få drive øvelsesskyting blitt blankt avvist. Slett ikke alle mannskapene i avdelingen hadde noensinne skutt med kanonene de var satt til å betjene.
– Foruten vår avdeling på Slettebakken var det luftvernavdelinger på Hellen og Kvarven. Avdelingen på Slettebakken var den eneste av de tre som kom velberget ut av bataljen 9. april. De andre to ble tatt til fange. Da flyene kom over ved 6- tiden om morgenen, rakk vi vel å skyte 12-14 skudd med kanonene før et av bombeflyene la kursen om.
Første luftvernskudd
”Det er første gang i denne krigen og første gang overhodet at det er løsnet skudd av norsk luftvern mot fremmende fly som er kommet inn over norsk område. Det er nokså merkelig at nettopp Bergen skulle bli gjenstand for denne oppmerksomheten… En får håpe det er en tilfeldighet…”, het det i reportasjen etter flyprovokasjonen mot Bergen 17. mars.
Eksploderte ikke
Under angrepet 9. april slo to 50-kilos bomber i bakken bare 3-4 meter fra luftvernbatteriet. på Slettebakken Men til alt hell eksploderte de ikke.
– Det er opplyst at det var såkalte ”kalde bomber” som ble sluppet. Nei, ”kalde” var de så visst ikke. Når bombene ikke eksploderte, skyldtes det ganske enkelt at de skrenset mot sleipt underlag i anslag. De ble liggende uten å gjøre annen skade enn noen hull i jorden, fortalte Erling Welle-Strand.
Gjøre minst mulig skade på eiendommen
Batteriet på Slettebakken sto på innmarken til et gårdsbruk. Kanonene var boltet til underlaget. Men de var satt opp så å si på flat mark, uten noen slags forskansinger omkring til beskyttelse mot bombesplinter og maskingeværild fra flyene. – For forskansninger fikk vi slett ikke lov til å lage. Vi fikk ikke ”gravningstillatelse” for slikt, fortalte Welle-Strand. – Parolen fra forsvarsministeren var at vi i minst mulig grad måtte påføre skade på bondens eiendom. Men ellers var innsatsen vår på Slettebakken slett ikke særlig heroisk, sa Welle-Strand.
Sterkt overdrevne historier
Det gikk så mange ville historier om episoden den gangen. De fleste av dem har det tilfelles at de var sterkt overdrevne. – Vi skjøt noen salver og vi ble angrepet med bomber. Tilfellet ville at vi overlevde.
Etter bombeangrepet fant mannskapene det ikke tilrådelig å fortsette med sitt lille bidrag til krigen fra stillingen på Slettebakken. Kanonene ble ødelagt etter beste evne før avdelingen trakk seg tilbake. De tok med seg mitraljøsene og søkte sammen med avdelingene fra Ulvenbataljonen til Midttun og siden til Arna. Da luftverntroppen med fenrik Welle-Strand kom til Voss noen dager senere var den med å sette opp luftvernstillinger der.
Marekdsførte Norge etter krigen
Erling Welle-Strand, som døde 24. mai 2013, 96 år gammel, var kjent både som offiser, reiselivsmann og forfatter. Han var sønn av forfatter og journalist Edvard Welle-Strand. Han gikk ut fra Bergen Katedralskole i 1935 og arbeidet som pressesekretær for Den Nationale Scene før han begynte å studere ved Universitetet i Oslo. Han deltok aktivt i den militære motstandskampen under den annen verdenskrig. Etter krigen var han i mer enn 50 år en kunnskapsrik og engasjert formidler av informasjon om Norge til så vel nordmenn som utenlandske besøkende.
For sin krigsinnsats ble han dekorert med bl.a. Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Deltagermedaljen og den britiske Sword of Honour fra Royal Military College. Han hadde mange andre hederstegn. Kilde: snl.no og Wikipedia.