80 år siden første hopprenn i Bergens svar på Holmenkollbakken

14. november er det på dagen 80 år siden første hopprenn i Bergensbakken, Bergens svar på Holmenkollbakken, øverst i Tarlebødalen. Verdens beste skihopper på 30-tallet, Birger Ruud, var på foredragsreise i Bergen og hadde vist film og hatt to vellykkede foredrag som hadde samlet overfylte hus i Konsertpaleet. Da foredraget var over fredagskvelden, var det begynt å snø i byen, og etter foredraget sa Ruud: – Blir det 15 cm snø på søndag, så hopper jeg…

Lørdag var det 13 cm på Rundemanen. Birger Ruud var reist til Voss for å holde foredrag for 700 mennesker der. Værvarslingen ble kontaktet. De lovet mer snø, og Ruud bestemte seg for å prøve seg. – Vi hopper i morgen, men du må skaffe meg et par ski, støvler har jeg selv, sa Ruud til sin kontaktperson i Bergen, Johan N. L. Blytt.

Svart av folk

Dermed stilte Birger Ruud som førstemann i den ennå uferdige bakken, på lånte ski og med mindre snø enn ønsket i bakken, men ved stor dugnadsinnsats ble snøen skrapet sammen i unnarennet.

– Alle veier som førte til Bergensbakken var svart av folk, hvorav de fleste ikke hadde sett denne populære sportsmann i sitt rette element før, skrev BT.  Noen skriver at det var over 9000 mennesker til stede i bakken, andre minst 4000.

Høyt oppe, men ikke for langt unna

Pådriver for å få en hoppbakke var kjøpmann Johan N. L. Blytt, som også var en meget allsidig idrettsmann. Kommunen bevilget 9 000 kroner til fartsoppbygg. Ellers bidro hovedsakelig Bergens Telefonkompani og Bergens Rederiforening, mens mange privatpersoner bidro både økonomisk og med dugnadsinnsats.  Bakken lå langt utfor allfarvei, men bergenserne fant likevel veien opp i fjellheimen. Bakken kom i en tid da bergenserne brukte fjellet i mye større grad enn i dag. Mange tok gjerne beina fatt en times før for å komme opp i vintereldoradoet når det var snø.

Birger Ruud var blitt verdensmester i hopp både i 1931, 1935 og 1937 og tok OL-gull i 1932 og 1936. Det var derfor en av landets største idrettsstjerner som skulle prøve den nye bakken.

Folkevandring

– Det passet så heldig at Bergen samtidig fikk vinterens første snefall og det gav anledning til at Bergens Skiklubbs nye bakke, Tarlebøbakken ved Rundemanen, fikk sin uoffisielle innvielse, idet Birger Ruud samtidig som han oppholdt seg her fikk lyst til å prøve bakken, skrev Aftenpostens korrespondent i avisen 15. november 1937, dagen etter hopprennet.

Birger Ruuds deltagelse i prøvehoppingen ble bekjentgjort gjennom dagspressen lørdag 13. november. Selv om det var mindre godt vær i formiddagstimene med klissvåt snø, ble det likevel den rene folkevandringen til bakken. – Det var minst fire tusen mennesker som overvar rennet, skrev Aftenposten. I rennet deltok foruten Birger Ruud også Sigmund Guttormsen og noen bergenske løpere. Det ble levert flere gode hopp og Birger Ruud landet på 46 meter i sitt lengste av fem svev.

Nestbeste bakke Ruud hadde hoppet i

Birger Ruud deltok tre ganger i Bergensbakken og vant to ganger. «Utenom Olympiabakken har jeg ikke sett en finere og mer velstelt bakke.», sa Ruud til mediene etter rennet. Olympiabakken var den velkjente i tyske Garmisch-Partenkirchen.

Da bakken ble offisielt åpnet 20. februar 1938, møtte om lag 10.000 mennesker opp for å se drøyt 100 hoppere prøve seg i den nye, flotte bakken. Finn Blytt, Johan N. L. Blytts sønn, vant i en konkurranse som var preget av sterk vind.

 «Verdens beste hoppkvartett» på besøk

7. januar 1940 ble det beste hopprennet i bakkens tiårige historie arrangert. Da hadde Bergen Skikrets  fått fire av verdens beste skihoppere, «verdens beste hoppkvartett», til Bergen. De legendariske Kongsberg-brødrene Birger og Asbjørn Ruud, Arnold Kongsgård og Hilmar Myhra fikk 9000 mennesker til å ta den lange turen opp på fjellet.

Det ble en nervepirrende konkurranse der de fire store alle hoppet langt, jevnt og sikkert. Asbjørn Ruud ble best, med hopp på 44, 48 og 49,5 meter. Alle hoppene var lengre enn Arthur Synsvolls bakkerekord fra 1939. Arnold Kongsgård hoppet 45,5, 48,5 og 49,5 meter, men hadde litt dårligere stilkarakterer og ble nummer 2. Birger Ruud hoppet 45, 49,5 og 50 meter og Hilmar Myhra 44,5, 49 og 49 meter. Begge måtte imidlertid nedi med hånden i siste hopp og ble nummer 3 og 4. Asbjørn og Birger Ruuds hopp på 49,5 meter er tidenes lengste godkjente hopp i Bergensbakken.

Strålende skirenn

Beste lokale deltager var Johan. E. Mowinckel fra Brann ble beste lokale deltaker, med Pelle Platou like etter. Arthur Høysæther fra Viking var nesten på høyde med de fire store i hopplengde. Han hadde et flott hopp på 45 meter, men måtte i bakken.

Avisene var overbegeistret. Overskriften i BT var «Knivskarp konkurranse mellem Kongsberg-kvartetten og med tre mann på ny bakkerekord – Asbjørn Ruud vant efter at Birger Ruud falt på 50 meter i siste hopp», mens Bergens Arbeiderblad skrev «Flott hoppoppvisning av Kongsbergguttene – Strålende skirenn med 10.000 tilskuere i Bergensbakken» skrev BA og de hadde bilde av «Folkevandringen til Tarlebø».

Branns 40-årsjubileum ble siste renn – i storm

14. mars 1948 ble siste renn arrangert i bakken som skulle bli et av elementene i bergensernes skiidrettssenter. Bakgrunnen for rennet var at Sportsklubben Brann, som stod som arrangør, ville markere sitt 40-årsjubileum.

Hele den norske hoppeliten med Birger Ruud og Alf Petter Hugsted i spissen deltok. Alf Petter Hugsted var blitt olympisk mester dette året, med Birger Ruud på andreplass. I Bergensbakken byttet de plass på resultatlisten. Bergen hadde en snørik vinter, men denne dagen blåste det etter hvert opp til storm og sluddbyger i Bergensbakken. Ifølge mediene falt 40 prosent av hopperne, etter meget urolige hopp. Konkurransen ble stoppet midtveis i første omgang.

– Av de 22 som stod i sitt hopp var Petter Hugsted på 42 meter avgjort det beste stilmessig. Helt perfekt i svevet med et nedslag støtt som fjell.  Birger Ruud var friskere i utgangen av sitt hopp på 43 meter.  Første delen av svevet var flott, men litt urolig på slutten, skrev BA. Det lengste stående hoppet hadde for øvrig Mons Birkeland fra Fana.

Dårlig vær og mye folk

To fellesnevnere for konkurransene i bakken var: Én, det var alltid masse tilskuere og To, det var nesten alltid dårlig vær, står det i artikkelen på Wikipedia.

På grunn av terrenget og vindforholdene ble bakken aldri godkjent.

Laget nettside om Bergensbakken

I 2007, da det var 70 år siden bakken ble tatt i bruk, laget østlendingen Terje Eriksen en flott side om Bergensbakkens enestående historie. Han fattet interesse for bakken etter at svigerforeldrene hadde fortalt om Birger Ruuds hopp i 1937. Eriksen gikk gjennom aviser, bøker, offentlige og private arkiver og folk som hadde deltatt. Han mener Bergensbakken burde vært Bergens største turistattraksjon.  Dessverre er siden www.bergensbakken.com ikke lenger tilgjengelig, men det er mulig å gå inn på sidens arkiv her: En del bilder fra siden fins her.

Flott tursti fra Tarlebø

Hoppbakken på nordsiden av Rundemanen i området mange kaller Hyttelien er fortsatt et vakkert skue. Området er blitt lettere tilgjengelig etter at opprustningen av den gamle og mye brukte turstien fra Tarlebø-demningen øverst i Våkendalen til Hyttelien.