Dårlige utsikter for bilfri Danmarksplass

Planene for tunnel under Danmarks plass innebar tunnelutløp litt nord for Forum Kino. Utarbeidet av Kompas AS, Statens vegvesen før planene for fremføring av Bybanen var en realitet.

Blir Danmarksplass noen gang bilfri? Skjer det, blir det ikke før på 2030-tallet. I 1995, 2003 og 2010 var planene om den såkalte Mindetunnelen fremme, uten at det ble mer enn planer. I 2011 anbefalte byrådet at det snarest ble «startet formelt planarbeid for Mindetunnel og en omlegging av E39 utenom det sentrale byområdet». I Nasjonal transportplan for årene 2018–2029 er ikke tunnelen nevnt med ett ord. Den er heller ikke med på Statens vegvesens oversikt over veiprosjekter i Bergen.

Med store samferdselsprosjekter i kø blir det vanskelig å prioritere tunnel fra Fjøsanger til Danmarksplass. Noen mener at den store tabben ble gjort da det nye veisystemet mellom Bjørnsons gate og Fjøsangerveien i sør og Strømmen i nord ble anlagt. Istedenfor undergangene som ble anlagt skulle man lagt veiene under bakken. Da hadde Mindetunnelen allerede vært klar under Danmarksplass, og man ville fått det senteret man så for seg på 1930-tallet.

Utkastet «Piazza», utført av arkitekt J. Munthe Bull.  Han fikk 2. premien i konkurransen. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling.

Utkast med få biler

For hundre år siden var det meste av bebyggelsen i Solheimsviken på vestsiden av veien, langs Solheimsgaten. Bergen kommune lyste i 1933 ut en arkitektkonkurranse om den arkitektoniske utformingen av byggene som skulle føres opp langs en firkantet plass der veiene Fjøsangerveien, Ibsens gate og Michael Krohns gate møttes. Selve plassens størrelse var allerede bestemt.

Siden plassen kom til å bli et viktig knutepunkt ble det påpekt at plassen fikk en harmonisk, monumental og representativ bebyggelse. Det kom inn 13 bidrag. 1. premien gikk til arkitektene Ole Landmark og Ludolf Parr for utkastet ”Firkant”.   Juryen fremhevet hjørneoppbyggene langs Fjøsangerveien som bidro til å fremheve gatens betydning som hovedgate, samtidig som de samlet og fremhevet plassens arkitektoniske utforming.

På perspektivtegningen til arkitekt J. Munthe Bull, som fikk 2. premie, består Danmarksplass av spradende mennesker og én bil. Arkitekt Klaus Fasting hadde tegnet en bilfri plass. Det skulle gå et kvart århundre før bilsalget ble sluppet fri (1960) og biler i tusentall kjørte over Danmarksplass daglig.

Ole Landmark fikk i 1936 i oppdrag å utarbeide fasadetegninger for de femten byggene som skulle ligge rundt plassen. Tomtene ble solgt til private utbyggere som engasjerte egne arkitekter til detaljplanleggingen av bygningene. Husene ble reist mellom 1938 og 1942, men på grunn av krigen ble bare noen av dem realisert. Dermed fikk ikke plassen det lukkede preget som Landmark hadde planlagt.

Et av de innkjøpte bidragene var tegnet av arkitekt Klaus Fasting og hadde tittelen Byen lever. Tegningen viser da også en helt bilfri plass. Arkivet etter 4. rådmann, Bergen Byarkiv.

 

Kronstadplassen flyttet til Kronstad

I forbindelse med konkurransen ble det foreslått å kalle plassen Krohnsmindetorget, men dette ble avslått, og frem til 1946 helt plassen uoffisielt Kronstadtorget. Da ble plassen omdøpt til Danmarks plass, i takknemlighet overfor danskene som hadde bidratt med humanitær hjelp i de tunge krigsårene. Andre arkitekter kom inn i bildet, og plassen ble aldri slik Landmark hadde tenkt den. Og navnet Kronstadplassen har Høgskulen på Vestlandet overtatt. Den store plassen foran hovedinngangen til høyskolen heter nå Kronstadplassen.

2,7 km firefelts Mindetunnel

Mindetunnelen, som ikke lenger fins på Statens vegvesen sider over aktuelle prosjekter i Bergen, er en foreslått firefelts tunnel på 2,7 kilometer på E39 fra Fjøsanger til Danmarks plass. Nordre tunnelinnslag er tenkt ved Forum Kino, søndre innslag ved Kristianborgvannet på Fjøsanger. Tunnelen er foreløpig ikke kommet stort lenger enn til skissestadiet, og den er ikke er nevnt Nasjonal transportplan 2018–2029.

Danmarksplass, som i utgangspunktet var anlagt som et torg omgitt av butikker, restauranter, boliger og servicetilbud, fremstår som et gigantisk veikryss, med opptil ni filer for biltrafikk.

Med Mindetunnelen ville biltrafikken blitt lagt under jorden, og de tettbefolkede områdene mellom Fjøsanger og Solheimsviken ville fått en etterlengtet miljøforbedring. Med mindre støy og bedre luftkvalitet.

Biltrafikken er en viktig bidragsyter til forurensningen langs Fjøsangerveien og rundt Danmarks plass særlig på stille vinterdager når «giftlokket» legger seg over området. Utfasingen av peiser og gamle ovner samt redusert trafikk, med økt andel av el- og hybridbiler, er kanskje det beste man kan håpe på i området, iallfall til et stykke utpå 2030-tallet.

Mindetunnelen er et mulig knutepunkt for den planlagte Ringvei øst.

«Ingen enkle løsninger for Bergensområdet»

Statens vegvesen, Region vest overleverte 30. juni 2010 Konseptvalgutredningen for fremtidige transportløsninger for årene 2014-2023 for Bergen til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Her er Mindetunnel nevnt som et av prosjektene i fase 2. Tittelen på meldingen fra Statens vegvesen, Region vest var «Ingen enkle løsninger for Bergensområdet». Det er et faktum som fortsatt er like klart.

Kart over Solheimsviken i 1907. Det var nesten ingen hus på østsiden av Fjøsangerveien.

Nygårdsbroen sett mot Strømmen ca. 1925. Mye kollektivtrafikk samlet på ett sted. Ukjent hendelse. Kanskje snø skapte problemer for trikkene? I bakgrunnen til venstre ser vi bebyggelsen som fortsatt står i Fjøsangerveien og Zinken Hopps gate, mens husene i Solheimsgaten er borte. Atelier KK. Nyere KK-samling Universitetsbiblioteket i Bergen.

Solheimsviken og Kronstad., Atelier KK 1927. I forgrunnen Nykrohnborg skole. Husene på østsiden av Fjøsangerveien og Jonas Lies vei er oppført. Krohnsminde idrettsplass kom først på 1930-tallet.  Rundt den fremtidige Danmarksplass er det enkelte småhus. Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen.

Mindetrikken til og fra sentrum stopper på Danmarksplass omkring 1960. Bilene har begynt å innta byen, men folk kan fortsatt bevege seg noenlunde trygt over plassen.  Disse husene på østsiden av veien ble fullført  slik Ole Landmark og Ludolf Parr  så for seg i vinnerforslaget. Stein Thowsens Bergenssamling.