Etter seks milde vintre peker nå flere faktorer mot at vinteren 2017-18 blir kaldere. Det ser ut til at høytrykk over det nordlige og nordøstlige Europa vil holde de atlantiske lavtrykkene borte fra Skandinavia i lengre perioder. Skjer det, vil vi få hyppigere innslag med vinterlig vær i form av kulde og snø.
Det er Danmarks Meteorologiske Institutt (DMI) sin langtidsmeteorolog, Martin Lindberg, som uttaler dette om instituttets vinterprognose for månedene desember 2017-februar 2018 under tittelen «Koldeste vinter i 5 år kan ramme Danmark».
Åtte år siden siste kalde vinter
I Bergen må vi imidlertid hele åtte år tilbake for å finne en virkelig kald vinter: I januar 2010 lå middeltemperaturen på Bergen Florida på -4,0 grader, mot normalt 1,8 grader (5,8 grader under normalen for årene 1961-90). Laveste temperatur på Florida var -14,3 grader. Også februar ble kald dette året med -1,5 grader, mot normalt 1,5 grader (3,0 grader under normalen).
Den hvite bergensvinteren slik den ofte er: våt snø som gjerne blir liggende noen dager. Til vinteren kan vi få lengre perioder med vinter innimellom mildværsperiodene, som trolig fortsatt vil dominere.
Martin Lindberg tror neppe vi vil oppleve en streng vinter slik vi husker de fra 1980-tallet, men heller at det blir en vinter som danskene hadde i 2012-13.- Vinterværet vil dog fortsatt være preget av mildt vær fra vestlige retninger. Men i år vil det hyppigere bli avbrutt av kjøligere værtyper som titter forbi med både regn, sludd eller snø, sier Lindberg.
Polarfrontens styrke bestemmer det meste
Den viktigste faktor for vårt vintervær er, hvor sterk polarfronten blir. Polarfronten etableres hver vinter omkring Nordpolen. Når polarfronten er sterk og velutviklet, er jetstrømmen over Atlanterhavet kraftig. Det gir oss blåsende og vått, men også mildt, vær.
Når polarfronten derimot er svekket, uregelmessig eller forskjøvet fra sin normale plassering over Nordpol-området, så kan den kalde, arktiske luften strømme ned sørover mot våre breddegrader.
Sesongprognosene blir oppdatert en gang i måneden. Usikkerheten i denne typen prognoser er høy. DMIs meteorologer produserer denne type prognoser for å kunne følge tendensene i og gi råd om værutviklingen. Meteorologisk institutt utarbeider ikke sesongprognoser.
Tørr og kald uke, to milde uker, og så kanskje kaldt…
Når det gjelder været for de kommende ukene ser det slik ut ifølge DMI: tørt og kjølig kommende uke (uke 47), som også yr melder. Lavtrykkene fra nordvest vil passere sør for Skandinavia. Uke 48 og 49 mest sannsynlig mild luft fra sørvest. Et stykke ut i desember kan et høytrykk bygge seg opp over Skandinavia eller det nordøstlige Europa. Det gir oss i så fall mer østlige luftstrømmer med primært tørt og kaldere vær.
Faktorer som peker mot en kald vinter 2017-18
· Vinden over ekvator i 20-30 kilometers høyde skifter med noen års mellomrom mellom øst og vest. Den er nå østlig, noe som har en tendens til å svekke polarfronten og dermed sende kulde ned til oss.
· Det er lav isutbredelse i Arktis. Det har også en tendens til å svekke polarfronten.
· Havtemperaturen omkring ekvator i Stillehavet er lavere enn normalt, såkalt svak La Niña. La Niña kan ha en svekkende effekt på polarfronten (ikke bevist).
· Atlanteren øst og sør for Newfoundland er varmere enn normalt mens havet sørvest for Island er kaldere end normalt. Det kan gi lavtrykkene en sørligere bane enn de normalt tar.
· Snødekke i Sibir kan svekke polarfronten og gi høytrykk øst for oss som blokkerer for lavtrykkene. Snødekket har imidlertid ikke vokst så mye de siste ukene…
Ikke alle faktorer heller mot kald vinter: relativt høye havtemperaturer i hele Øst- og Nord-atlanteren, samt i Nord- og Østersjøen.