Årstad-bøndene fryktet økonomisk ruin ved sammenslåing med Bergen

Bøndene i Årstad fryktet økonomisk ruin ved innlemmelsen i Bergen. I mars 1913 sendte de et protestbrev i anledning byutvidelsessaken til Justisdepartementet. Bøndene fryktet særlig eiendomsskatten. Slik de så det innebær sammenslåingen kun ulemper for dem.

Fryktet økonomisk ruin

– Det vil visselig uten noen nærmere påvisning fra vår side innse hvor høyst uheldig og vanskelig særlig vi gårdbrukere og i det hele tatt eiere av faste eiendommer i Årstad vil bli stillet, om den samme eiendomsskatt skulle bli pålagt oss som i byen. Noe slikt tåler våre bruk eller vår bedrift simpelthen ikke. Det ville bli en økonomisk ruin iallfall for et flertall av oss, særlig i disse tider, da fôrprisene er så høye, skrev bøndene i brevet.

Hva ville bøndene i Årstad få igjen av kommunesammenslåingen? – Intet som helst, iallfall intet, som har noen aktuell eller reell verdi for oss.

Bergen lovet ingen forbedringer på mange år i Årstad

Bergen hadde blant annet satt som betingelse for Årstads innlemmelse at byen ikke på en rekke år skulle påføres særlige økonomiske ofre til forbedringer av forholdene i Årstad.

Bøndene bad om at gårdbrukere og eiendomsbesittere i Årstad ble fritatt for enhver eiendomsskatt som i beløp overskred matrikkelskatten, for eksempel de første fem årene. Om eiendomsskatten etter den tid skulle bli innført, måtte den ikke bli mer enn en fjerdedel i en ny periode og deretter «holdes på et nivå som lengst mulig tar det fornødne og tilbørlige hensyn til gårdbrukerstanden og dens forhold».

Tomter vill bli nyttet til industribedrifter

Bøndene kunne tenke seg at byen mot deres anførsler ville fremholde at gårdeierne ved distriktets innlemmelse ville få lettere adgang til realisering av tomter. Dette argumentet savnet berettigelse ifølge bøndene. Omsetningsforholdene ville ikke bedre på grunn av innlemmelse i byen. Bebyggelsen man forutsatte ville komme ville skje uten hensyn til om Årstad ble med i byen. Bøndene regnet med at nyervervelser av grunn i Årstad ville bli gjort for industriformål.

– Det er sagt og det høres jo også pent ut, betraktet ut fra den side hvor skoen ikke trykker, at vi Årstad-beboere «får ta det som et løft som følger med dette distrikts innlemmelse i byen». Men her er å merke at det faktisk alene vil bli oss gårdbrukere som kommer til å ta løftet idet dette distrikts numerisk største klasse utgjøres av arbeidere i Solheimsviken. For dem vil en innlemmelse i Bergen betegne en økonomisk vinning, særlig med hensyn på skattebyrden og de forbedringer som i fremtiden muligens vil bli innført med hensyn på kloakkforhold o.l.

Leiligheter vil stå tomme

Huseierne i Solheimsviken og de nære bebyggede strøk nær byen ville kanskje kunne dekke seg, iallfall delvis, for en byrde som eiendomsskatten vil innebære. – Dette ville derimot vi gårdbrukere ikke ha noen anledning til. Ja, selv ikke de av oss som leier ut til byfolk, idet leien nå synes så høy for disse at en ytterligere forhøyelse utvilsomt vil føre til at mange leiligheter i Årstad vil bli tomme. Disse leierne har nemlig ingen bånd som er knyttet til stedet i motsetning til f.eks. de fleste beboerne i Solheimsviken, hvor arbeiderfamiliene er knyttet til stedet på grunn av industribedriftene som befinner seg der.

Ingen innflytelse på avgjørelsen

– Vi gårdbrukere i Årstad har ikke egentlig hatt noe imot selve innlemmelsen i byen, når innlemmelsen bare kunne skje på vilkår som var rimelige overfor oss. Vi har ikke hatt noen innflytelse på avgjørelsen i saken, idet vi kun har hatt én mann i herredsstyret som kunne betraktes som vår representant, og ingen i formannskapet. Nevnte «representant» fremsatte forslag om at eiendomsskatten ikke måtte overstige matrikkelskatten.

– Hvis eller når byens byggeregler innføres i Årstad, vil det virke hemmende for bebyggelsen, iallfall i de deler av distriktet som ligger utenfor den gamle bygningskommunen (Solheimsviken og strøket der omkring). Det må erindres at gårdsbrukene i Årstad for den vesentlige del ligger innpå Fana herred, samt at kommunikasjonsforbindelsene med Fana er like gode som med Årstad eller rettere sagt vel så god, ettersom man f.eks. på Nesttun har sats både av Kristiania-toget, Ål-toget og Vossetoget.

Bøndene konkluderer med at det de ved innlemmelse i Bergen ikke blir fordeler, iallfall ikke fordeler som gårdbrukerne kan nyttiggjøre seg, men kun ulemper.

– Hele tanken om Årstads innlemmelse i byen har, i første rekke iallfall, tatt hensyn til byens interesser og ikke så meget til Årstad herreds interesser og absolutt ikke i noen henseende til gårdbrukerne. Sluttelig tillater vi oss å legge denne saken på det høye departementets hjerte med anmodning og håp om at departementet i den utstrekning «som gjørlig vil bidrage til at ogsaa vore – Aarstads gaardbrukeres – interesser vil bli tilgodeset ved Aarstad herreds indlemmelse i Bergen», skriver bøndene i brevet til Justisdepartementet.