Bergen brannvesen ble formelt etablert i 1863. Årstad fikk sin brannstasjon i Solheimsviken først i 1877, men stasjonen fikk til gjengjeld Bergens første brannbil 2. mars 1918. Først 18 år senere tok Bergen brannvesen farvel med hestene.
Det fins lite informasjon om Solheimsviken brannstasjon, eller Solheimsvigens og Fløens Brand- og Redningscorps, som var det fulle navnet. Mest sannsynlig holdt stasjonen de første årene til i Halvor Lunds gate, somv gikk fra Solheims Tverrgate til Firdagaten. Deretter flyttet den ned noen meter til Løbergsveien 31. På luftfoto fra 1951 er huset med, mens det på foto fra 1970 er kommet et nytt, stort bolighus på eiendommen. Byggene både på opp- og nedsiden av den gamle brannstasjonen ligger som de gjorde.
Fra gammelt av var Solheimsviken stasjon betjent av 40 utskrevne menn som hadde sitt arbeid i bedriftene omkring, hovedsakelig på BMV i Solheimsviken. Stasjonen hadde en fastboende brannmester som ved brannalarm tilkalte mannskapene med en tyfon. Noen hadde alarmklokker hjemme. Brannmateriellet ble trukket for hånd.
Årstad ga brannvesenet større utfordringer
1. juli 1915 ble Årstad herred en del av Bergen og brannvesenets sørgrense ble flyttet fra Nygårdsbroen til Slettebakken og Tveitevannet. Byutvidelsen skapte store utfordringer for brannvesenet fordi avstandene ble større og de nye brannstasjonene lå langt borte fra de nye byområdene.
Brannvesenet fikk straks disponere Solheimsvikens gamle brannstasjon i Løbergsveien, men utbyggingsmulighetene var begrenset og stasjonen lå ikke ideelt til. Nye mannskaper til betjening av stasjonen fikk man først i 1918, da det ble tatt inn ni mann. Årstads innlemmelse i Bergen innebar ikke noen endringer i brannvesenets organisasjon. Brannmesteren, den tidligere bygningskommunens brannsjef, bodde i stasjonen i Løbergsveien. Når han forlot stasjonen, rykket et av korpsets medlemmer inn i vaktrommet og førte tilsyn med signalmidlene. Lørdag og søndag ble fem mann etter tur beordret til å tjenestegjøre som utrykningsvakt på stasjonen.
Fiat lasteautomobil 1916-modell ble kjøpt inn i 1918 og plassert ved Solheimsvikens brannstasjon. Dette var Bergens første brannbil. Fotograf ukjent. Fra arkivet etter Bergen brannvesen.
Fikk Bergens første brannbil
1.januar 1918 ble det opprettet fast vakt ved Solheimsviken brannstasjon. Denne ordningen kom i stand «over natten», og et kjøretøy måtte fremskaffes raskest mulig. Det var ikke mulig å velge en spesialbygget bil. Derfor ble det kjøpt inn en Fiat entonns lastebil som ble brannvesenets første bil. Motoriseringen av Bergen brannvesen hadde startet. Det skulle imidlertid gå 18 år før siste hest ble pensjonert fra sin tjeneste i Bergen brannvesen.
Bensin- eller elektrisk bil?
Diskusjonen startet imidlertid allerede i 1909: Brannsjef Bernt Rolland var både hestevenn og realist og innså tidlig at hestekjøretøyene måtte skiftes ut med automobiler. I 1909, da brannvesenet hadde 20 utvalgte hester på stallen, noterte han i årsberetningen: «Anskaffelse av automobiler står på dagsordenen, men til noen avgjørelse er det ennå ikke kommet. Et forslag fra brannsjefen i den anledning ble foreløpig lagt til side av de bevilgende myndigheter».
Man skulle nesten tro valgene det dreide seg om foregikk i 2017: Skulle man anskaffe en vogn med bensinmotor, en elektrisk drevet vogn eller en bensinelektrisk automobil. Sistnevnte type hadde elektrisk drift, med bensinmotor som kraftkilde.
For hundre år siden var det en utbredt mistro til bensinmotorens driftssikkerhet. Fra sakkyndig hold ble det hevdet at det var direkte farlig å bruke bensinmotor i et brannkjøretøy av hensyn til brannfaren. Man fryktet også at bensinen kunne antennes av gnister fra et brannsted.
Solheimsviken brannstasjon i Løbergsveien 31. Fra stasjonen gikk det ledninger til brannmennene som bodde nærmest. Bilen er Bergens første brannbil, Fiat lasteautomobil 1916-modell, som var stasjonert i Solheimsviken.
Bilen som ble anskaffet var en Fiat lasteautomobil 1916-modell. Bilen ble tatt i bruk 2. mars 1918 og var den første bilen i brannvesenet. Den ble stasjonert ved Solheimsviken brannstasjon og ble flyttet til hovedbrannstasjonen i september 1929. Bilen ble levert av Lepsøe Automobilforretning i Bergen og kostet 12.500 kroner. Den ble solgt i februar 1936.
Dennis utrykningsvogn fra 1923. Ukjent fotograf Bildet er henter fra Gustav Brosings bok «Bergen Brannvesen 1863-1963». Fotograf ukjent. Fra arkivet etter Bergen brannvesen.
Solheimsvikens Brandstation, Løbergsveien 31. Arkitekt I. Lunde, datert 16.02.1916. Tegningen er brukt i en byggeanmeldelse i 1931, hvor toppen av tårnet søkes fjernet for å bygge tak over. Arkivet etter Byggesaksavdelingen, Byrådsavdeling for byggesak og private planer, Bergen kommune/Bergen byarkiv.
Solheimsviken brannstasjons søknad om fjerning av tårn. «Sendes hr. bygningschefen». Bygningsinspektøren Vestre distrikt. «Intet at bemerke. Approberes». Bygningschefen i Bergen, den 6. juli 1931/Bergen byarkiv.
«Sprøytehus» i Fløen og i Løvstakkveien
Til stasjonen i Løbergsveien hørte også «sprøytehus» i Fløen og i Løvstakkveien. Ordningen fortsatte i flere år etter byutvidelsen. I Fløen hadde man et depot med brannslukkemateriell. Vognene man brukte ble trukket med håndmakt. Som i Solheimsviken hadde man vaktlag som rykket ut ved brann. Depotet ble senere bygget om til garasje som fortsatt står nord for parsellhagen i Fløen.
Mannskapet på Sandviken brannstasjon tar avskjed med brannkorpsets siste hest, Normann, i mai 1936. Da hadde Solheimsviken hatt brannbil i 18 år. Fotograf ukjent. Fra arkivet etter Bergen brannvesen.
Lagt ned i 1943
Solheimsviken brannstasjon ble lagt ned 18. februar 1943, da Årstad brannstasjon i Slettebakksveien ble tatt i bruk. Protokollen fra Solheimsviken stasjon ble ført direkte videre i Årstad uten at engang navnet utenpå ble rettet. Bil 5, en American la France, ble overflyttet fra Solheimsviken til Årstad. Den var i bruk fra 1929 til 1956. Dette var den nest siste åpne utrykningsbilen i Bergen Brannvesen.
Årstad Brannstasjon ble lagt ned i 2007 da den nye hovedbrannstasjonen ble tatt i bruk. I dag er det barnehage i bygget.
Fant mange hjelmer fra Solheimsviken
På 1980-tallet ble det fjernet en endevegg i slangekjelleren i hovedbrannstasjonen. Der ble det funnet et tyvetalls hjelmer som hadde tilhørt brannkorpset i Solheimsviken.
På denne tomten, med adresse Løbergsveien 31, lå Solheimsviken brannstasjon. Stall- og senere garasjedør var omtrent der gatedøren er. Huset nedenfor har samme fasade mot brannstasjonen som den har på de eldste bildene.