I mange år hadde Årstad kommune bare én politimann, Han hadde dårlig lønn og måtte i tillegg til å ta seg av både lov og orden skulle han blant annet slå ned på ulovlig salg av alkohol, ordne med utpanting, kontrollere torghandelen, rapportere om dårlige veier, foreta utpanting og påminne foreldrene om skolebarnas forsømmelser.
40 år med bare én politimann
I sitt innlegg om tilstanden i Årstad kommune på siste halvdel av 1850-tallet skrev sogneprest Grønvold om nødvendigheten av det ble politioppsyn i arbeiderkvarteret i Solheimsviken. Strekningen fra Fløen til Damsgård hørte under bergenspolitiets ansvarsområde. Politiforretningene i Årstadbygden hørte imidlertid under bygdens lensmann. Det var fullstendige bondebygdsforhold, og med en forstad som hadde vokst frem med en urolig arbeiderbefolkning, med mye til- og fraflytting, var dette i lengden uholdbart, forteller Just Bing i Aarstads Historie (1922).
Det gikk imidlertid hele ti år fra sognepresten kunngjorde sin uro til det ble en nyordning i politiforholdene.
Årstad fattigkommisjon tok initiativet da de i 1872 sendte en skrivelse til herredsstyret med et forslag som hadde den fordel at det var meget billig. Kommisjonen foreslo at man skulle la en av Bergens politibetjenter bosette seg i Solheimsviken. Fattigkassen skulle bidra 25 speciedaler og kommunekassen 10 speciedaler.
Måtte bo i Solheimsviken
Herredsstyret vedtok forslaget med den bemerkning at de anså det som særdeles heldig at en av politiets betjenter tok opphold i Solheimsviken «for om mulig derved at oppnå en større orden i mange henseelser». Bemerkningen synes særlig å antyde at det i mange henseender trengtes en bedre orden, men synes ikke å være særlig optimistisk med resultatet man ventet. Den urimelig lave lønnen ble i 1874 forhøyet med 25 speciedaler. Av dette skulle Bergens mekaniske Verksted og Strømmens Verksted betale 10 speciedaler. I 1875 ble lønnen hevet med ytterligere 25 speciedaler, slik at den kom opp i 85 speciedaler. Etter dagens pengeverdi tilsvarer dette om lag 20.000 kroner.
Arrest i Statens Krutthus
Det var ikke nok å ha en politimann. Man måtte også ha en arrest. Statens Krutthus på Solheim forsynte Bergens forsvarsanlegg med ammunisjon. Da krutthuset ble lagt ned, ble bygget blant annet brukt til leiligheter. Politibetjent Johnsen foreslo at arresten ble plassert der.
Bygget ble kjøpt av Årstad kommune i 1881 og arresten flyttet inn. Da etterfølgeren, politibetjent Vig, i 1885 foreslo at man søkte om et bedre lokale, ble det avslått. Året før hadde nye Solheim skole flyttet inn i bygget, etter ombygging til formålet.
Iherdig i tjenesten
Politibetjenten må ha vært en allsidig mann. Av formannskapsprotokollen ser man at han anmeldte ulovlig ølsalg. I 1887 var det bare en som hadde lov til å selge både øl og vin, to som kunne skjenke øl og fem som kunne utlevere øl. I 1881 fikk betjenten inn 700 kroner i mulkt på ulovlig ølsalg.
I 1886 kom det melding til formannskapet om gateuorden og nattesvermeri. Klagen ble sendt politimesteren i Bergen med anmodning om å sørge for veifredens opprettholdelse.
På 1880-tallet ble forholdene mer bestemt regulert. Politimesteren og formannskapet utarbeidet i 1893 instruks for betjenten. Han var forpliktet til å bo i Solheimsviken og skulle ikke befatte seg med annet arbeid. Han hadde imidlertid mye å ta seg av:
Han skulle patruljere i Solheimsviken og Strømmen til Uren og til Solheim skole. Det samme skulle han gjøre i Fløen. Han skulle spesielt passe på salg og skjenking av sterke drikker, sunnhetsvesenet, torgtrafikken og etterforske forbrytelser, Han skulle anmelde mangler ved veiene, mangler ved Fjæreveien (Damsgårdsveien) skulle meldes til politimesteren. Han skulle hjelpe til hjelpe fattigvesenet med hjemstavnsforklaringer (et dokument som fastslår hvilken kommune en person er hjemmehørende i), han skulle oppta skattemanntall og avhende de ting som var utpantet for skatt. Han skulle etter skolestyrets ordre påminne foreldrene om skolebarnas forsømmelser. Hvert år skulle han sende inn fortegnelser over sine politiforretninger på et bestemt skjema.
Kraftig, resolutt mann burde klare jobben alene
På budsjettet for 1894 var betjenten ført opp med 1000 kroner, hvorav Bergen kommune bevilget 200 kroner. Ved spesielle anledninger som 17. mai fikk betjenten assistanse. Da politimesteren i 1895 sendte formannskapet en skrivelse om politiforholdene, fant herredsstyret anledning til å fremheve det man tidligere hadde uttalt, at det antok at en kraftig, resolutt og respektabel politibetjent kunne greie å opprettholde orden i Årstad. Lønnen ble forhøyet til 1100 kroner samt 100 kroner i alderstillegg etter tre år, mot at Bergen kommune betalte en femtedel.
Først i 1911 ble nok en politibetjent ansatt. Lønnen var da steget til 1600 kroner året. Omregnet til 2017-penger betyr det i underkant av 100.000 kroner.