– Skriv Årstads historie på ti ark var bestillingen statsarkivar Just Bing fikk. I 1922 forelå resultatet: en tettskrevet bok på 165 sider, uten bilder, men fire sider med kart.
Just Bing etterlater seg et stort forfatterskap. Skriftet om Årstads historie hører ikke til de store i volum. Det ble utgitt i 1922 som utgave nummer 28 av Bergens Historiske Forenings Skrifter. Skriftet kan lånes på hovedbiblioteket og leses på Nasjonalbibliotekets nettsider.
«Aarstads historie» er på 165 sider pluss to kart over Årstad fra 1912 og 1921, begge over to sider. Boken har ikke bilder eller illustrasjoner, men er inndelt i kapitler inndelt i historiske epoker. Den slutter med Årstads innlemmelse i Bergen i 1915.
Årstads historie skulle skrives på ti ark. Den ferdige boken ble på 165 sider. Nasjonalbibliotekets utgave ble sendt «Tidens Tegns redaktør til anm. Ærbødigst fra forf.», som det står på omslaget. Siden havnet eksemplaret på Stortingsbiblioteket.
Kort før Årstad kommune ble innlemmet i Bergen by ble det vedtatt at man skulle få skrevet bygdens historie. Bygdens ordfører, fabrikkeier Gerdt Meyer Brunn, henvendte seg til Just Bing om saken. Bing var fra 1903 til 1933 statsarkivar i Bergen og var derfor en naturlig person å spørre.
Bings første bygdebokprosjekt
– Jeg svaret at jeg gjerne vilde prøve derpaa, men at det var mit første forsøk paa at skrive en bygds historie, og jeg utbad mig assistanse av kyndige inden bygden, skriver Just Bing i forordet.
Det ble satt ned en komité med gartner S. Berle som formann og skolebestyrer Laastad og sekretær G. Halvorsen med medlemmer.
Bok på ti ark
Forhandlingene gikk ut på at boken skulle være på ti ark, at den skulle skildre bygdens historie fra de eldste tider til innlemmelsen i Bergen, og at hovedvekten skulle legges på økonomisk historie, kulturhistorie og institusjonenes utvikling. Personal- og slektshistorie skulle ikke fremheves. Fremstillingen skulle være så vidt mulig sammenhengende og leselig for publikum.
Opprinnelig var tanken at man skulle ha med biografier over fremtredende menn i bygden, men den delen ble sløyfet.
Just Bing fremhevet at Lungegården og dens eiere måtte komme med om man skulle få et noenlunde sammenhengende blikk over utviklingen. Det fikk Bing lov til selv om Lungegården ikke lå i Årstad.
Ingen skulle føle seg krenket
Han forlangte også at komiteen skulle gjennomgå manuskriptet og ta ansvar for det som stod eller ikke var nevnt, om noen bestemte personer følte seg krenket når det gjaldt saker som var nevnt eller forbigått.
Just Bing må erkjenne at han ikke kunne skrive den politiske delen fordi han ikke hadde fått muntlige meddelelser om menn og forhold som satte han i stand til å utforme skildringen. Komiteen mente imidlertid at manuset kunne trykkes uten at dette var med.
Skildringen av historien frem til 1800 bygget Bing på trykte kilder. Nordhordlands rettsprotokoller fra midten av 1600-tallet på Statsarkivet i Bergen kom til stor nytte. Han fikk også hjelp av skolebestyrer Bendix Bendixen (1838–1918) sine avhandlinger. Bendixen var blant annet bestyrer av Tanks skole, ordfører i Bergen, stortingsrepresentant og æresmedlem i Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.
Avsnittet om de gamle gårdsnavnene hadde han lagt frem for professor Magnus Olsen, «som dog ikke har noget ansvar for min forklaring av navnegruppen Aalrekstad – Hundstad – Haukeland, av de gamle offerdyr hest – hund – hauk», skriver Just Bing i forordet.
Just Bing skrev Årstads historie og var i over 30 år statsarkivar i Bergen. Foto Wikipedia.
– Måtte bli de levende enkeltheter
Fremstillingen av et så lite distrikts historie må bli springende og tilfeldig. Særlig for den eldre tids vedkommende hadde Just Bing følelsen av at jo mindre systematisk og rubrikkmessig det hele var anlagt desto friere og lettlest ville fremstillingen bli.
Hovedvekten måtte han legge på det økonomiske og bygdens organisasjon. Men Just Bing kom til at han måtte seg utenom dette. Han måtte få med en rekke betegnende småting. Enkelthetene måtte skildres i lys av den alminnelige historiske utvikling, måtte oppfattes som ledd i den. Men fremfor alt måtte de fremtre tydelig. Det måtte bli de levende enkeltheter, ikke de sammenhengende linjer som ga bokens dens preg. Just Bing håpte imidlertid på at leseren ikke ville få inntrykk av at skildringen falt helt fra hverandre i bruddstykker.
Da Årstad gikk inn i Bergen, påtok Bergen kommune seg utgivelsen av Årstads historie. Oppgaven ble gitt til Bergens Historiske Forening. I april 1922 var Just Bing ferdig med prosjektet, og samme år ble boken utgitt, først som årsskrift og siden trykket som egen publikasjon.