Villa Solhaug er med sine nærmere 800 kvadratmeter trolig den største boligen som er reist i Årstad. Den er nesten 120 år gammel, men var kun i bruk som bolig i drøye 20 år. Til høsten blir det barnehage i bygget.
Gerdt Henrik Meyer Bruun, statsråd, stortingsrepresentant, Årstads siste ordfører og industrileder, var mannen som fikk reist praktbygget øverst i Finnbergåsen.
Til høsten åpner Leaparken barnehage der Gerdt Meyer Bruun og hans familie bodde fra 1899 til 1915. Da overtok Erik Grant Lea eiendommen. Huset fikk navnet Lea Hall, parken ble kalt Leaparken og barnehagen skal hete Leaparken barnehage. I 1922 kjøpte Bergen kommune eiendommen og hovedhuset ble tatt i bruk som skole.
Selv om Gerdt Meyer Bruun sikkert hadde sett at eiendommen fortsatt hadde hatt hett Villa Solhaug, ville han nok vært glad for at huset hans fra 1899 blir tilbakeført til fordums prakt. 34 millioner kroner brukes på prosjektet.
Tegnet i alen, bygget i meter
Huset ligger på et av de høyeste punktene i Bergensdalen, solrikt med utsikt til alle kanter. Fra villaen faller terrenget i alle himmelretninger på den 44 dekar store eiendommen. Huset måler 24 x 20 meter og har to etasjer. Gerdt Henrik Meyer Bruun oppholdt seg i London da villaen skulle bygges og sendte direktiver for hvordan han ønsket huset skulle oppføres. Målene ble oppgitt i alen (62,75 cm), men byggherren tolket det som meter og oppførte et bygg som var en halv gang større enn opprinnelig tenkt. Det skal være tegnet av engelske arkitekter, men ingen sikre kilder bekrefter dette.
Deler av konstruksjonene virker underdimensjonerte og planene stemmer ikke alle steder med fasadene. For eksempel forholder ikke de opprinnelige innvendige veggene seg til vindusplasseringer. Det er også oppført hjelpekonstruksjoner enten i forbindelse med byggingen eller svært kort tid etterpå.
Bruun sparte ikke på pengene for å få huset slik han ville ha det. Her er påkostede tårn som nå rehabiliteres. Innvendig er deler av det opprinnelige interiøret bevart. Midt i huset er det en stor vinterhage med overlys, vindeltrapp og galleri, samt flere opprinnelige dører. I interiøret er det ellers elementer som fyllingsdører i sveitserstil og nyklassisistiske søyler og stukkatur. Den originale ytterdøren er også bevart.
Blant de første rikmenn som flyttet fra byen
I Årstad fantes mange lysthus der rikfolk bodde om sommeren og perioder ellers, men Bruuns beslutning om å bo på landet gjorde han til en pioner. Han var en av de første som etablerte seg med fast bostedsadresse utenfor sentrum.Folketellingen i 1900 for Årstad forteller at det i rebslager Bruns villa på Solhaug (af Svanevik) bodde ni personer: Gerdt Meyer Brun, rebslager (eier), hans kone Emma Bruun, født Døcher (født 1874), de tre barna Kristen (født 1894), Marie (født 1896) og Emma (født 18.10.1900), maskiningeniør Sigurd Daae, født i Gildeskål og tre tjenestepiger, Dorthea Nilsen (barnepige), Inger Hansen (kok), begge fra Ytre Holmedal i Sunnfjord, og Anne Johannesen (stuepige), født i Bergen.
Ordfører, stortingsrepresentant og statsråd
Gerdt Meyer Bruun ble født i 1873 og døde i 1945. Han var elev ved Hambros skole i Bergen og reiste som 16-åring ut som sjømann. Etter to år kom han hjem og ble ansatt på kontor på Tyskebryggen. I 1893 ble han ansatt i faren, Engelbrekt Christen Bruun, sitt repslageri og drevfabrikk, og fire år senere overtok han som eier. Han var sjef for virksomheten da den flyttet til Minde i 1899.
Både far og sønn var på Stortinget. Engelbrekt Christen Bruun (1839–1913), representerte Bergen fra 1879 til 1881. Gerdt Henrik Meyer Bruun var aktiv i politikken (H) både lokalt og sentralt. I årene 1901-07 var han varaordfører i Årstad og fra 1907 til 1915, da Årstad herred gikk inn i Bergen, var han ordfører. Bruun ble valgmann for Søndre Bergenhus amt i 1903, stortingsrepresentant 1919-21, og fra 21. juni 1920 til 21. juni 1921 var han statsråd i Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri.
Bruun hadde også flere viktige verv i organisasjoner, bl.a. formann i Bergens Handelsforening (1922-1923) og visepresident i Selskapet for De norske Fiskeriers Fremme (1923-1935), formann i direksjonen for AS Gerdt Meyer Bruun (til sin død i 1945), medlem av direksjonen i Bergens Privatbank (1920-1931) og medlem av styret for Vaksdal Mølle.