Halte Torbjørnsen var ikke helt god i hodet. Regimentsmeden på Bergenhus tok derfor i 1798 turen til Årstad og årelot ham tre ganger fordi det skulle hjelpe. Noen timer etter siste årelating tok Halte en øks og drepte konen. Straffen ble forvaring på Bergen dårehus og nedsatt arv etter konen.
Just Bings «Årstads Historie» inneholder mye spennende og interessant lesestoff. Fra slutten av 1700-tallet har Bing en sak hvor den nye tids og den gamle tids ånd står side om side på en ganske merkelig mate.
På en plass under Årstad ved broen bodde der i året 1798 en mann som het Halte Torbjørnsen. Han var rar av seg og folk mente at han ikke var riktig i hodet. Han badde vært soldat, men for femten år siden hadde han fått avskjed, og i hans sesjonspass stod det at han av og til ikke hadde sin fornufts bruk.
Bra mann, tross alt
Imidlertid var han i alminnelighet en bra og rolig mann, han var blitt gift med enken her på plassen, og prest og klokker gav dem attest for å ha vært fromme og saktmodige mennesker som hadde levet i samdrektighet og kjærlighet innbyrdes og i fred og forlikelighet med alle.
Men likevel hver sommer var han slett ikke sikker, og for tre år siden hadde man måttet bevokte ham i jern i hans eget hus. Nå hadde både tjenestepiken og stesønnene sagt fra at han var underlig og man igjen burde ta ham i forvaring.
Årelating
Men konen mente at det ikke var nødvendig. Folk badde den gang et husråd mot alt slags raserianfall, og det var årelating. Regimentsmeden Erik Svanstø ble hentet og han årelot ham mandag den 18. juni, han ble hentet igjen om tirsdagen den 19. juni og årelot ham igjen om morgenen. Men det viste seg at det denne gang ikke hjalp.
Hugget konen i halsen
Om middagen kom det skjebnesvangre øyeblikk. Han badde fått fatt i en øks. Med den stod han i kjøkkenet, da hans kone kom inn. Så hugget han henne i halsen, så sank hun om og kort tid etter var hun død. Han sa siden under forhøret at han ville gi henne «en ridse», men at han forstod at den ble for voldsom. Og så gikk han berserkergang med øksen.
Strøk til byen
Han strøk med den like til byen. På veien møtte han en gutt med en best, han hugget til gutten så han fikk et farlig sår i hodet og til hesten så den fikk sin bekomst av det.
Hvor ville han hen? Jo, han satte av sted like til stiftamtmannens hus. En mann som møtte ham nede i byen truet han med øksen, og da stiftsamtmannen badde fått fatt i politimester Olsen, så hevet han øksen mot selveste politimesteren. Men så ble han dog tatt og man skjønte jo nok hvordan det var fatt, så man satte ham i byens sykehus.
Han raste i tre-fire uker, først 20. juli var han så pass at han kunne bli stilt for retten og forhørt.
En dårekiste var opprinnelig et bur eller en celle for «rasende gale» og «uhelbredelige sinnssyke». Slike varogså i bruk i Bergen, men på Halte Torbjørnsens tid var behandlingsmåten blitt atskillig mer human. Tegning av dårekiste visstnok fra sinnssykehuset Bedlam i London. Wikipedia.
Vanvidds gjerning
Saken kom da opp om høsten for den nye stiftsoverrett som var opprettet året i forveien. Den sa straks at dette var vanvidds gjerning. Han ble overensstemmende med dette slett ikke straffet. Retten tilbød slektningene å ta ham i forvaring på Bergen dårehus (sinnssykehus ulokaler i tilknytning til Bergens Civile Sygehus på Engen).
– For så vidt gjør denne dommen et overordentlig moderne inntrykk, skriver Just Bing på 1920-tallet.
Trukket i arven
Men så kommer det noe som peker hen mot gamle dager. Om han ikke ble straffet, så ble han for drap på konen ilagt mannebot.
En mannebot, 27 riksdaler, ble trukket fra hans arv etter konen og lagt til hennes sønns morsarv. Dommen ble stadfestet av høyesterett samme år og neste vår sluttet boet på denne måte: boet ble delt i to halvdeler mellom mannen og sønnene. Halvdelen var på 188 riksdaler.
Men fra mannens halvdel ble det trukket 27 riksdaler, sa han fikk bare 151 riksdaler, og den ble lagt til sønnenes, slik at de fikk 215 riksdaler på deling.