Norges første bil ble trolig bygget i Minde-området

Poul Irgens fotografert foran verkstedet i Nygårdsgaten med det som regnes som Norges første bil. Den ble mest sannsybnlig bygget på Minde.

Det første kjente forsøk på norsk bilproduksjon foregikk trolig på Minde. Senere ble produksjonen flyttet til Nygårdsgaten.

Grunnen til at man kan være temmelig sikker på dette er opplysninger som ingeniør Erik Asker blant kom med i Norges Handels- og Sjøfartstidende i 1955. Han syklet som ung i 1895 eller 1896 forbi et «hjul- og vognmakerverksted, antagelig ved Minde» som laget en motorvogn. Siden så den teknisk interesserte ungdommen bilen i Nesttun-området.

I boken «Trollmenn & askeladdar» (Samlaget 1999) fortalte BT-journalist Paal Kvamme om Norges kuriøse bilproduksjon.

På tegnebrettet i 1880

Allerede i 1880, seks år før Gottlieb Daimler kom kjørende med sin bil, hadde Poul Irgens tegnet en bil med forbrenningsmotor. Irgens’ problem var at han manglet penger til å realisere planene. I et intervju med Norsk Motorblad i 1920 sa 77 år gamle Poul Irgens: «Det var i 1880 at automobilen stod ferdig teknisk sett, men den kom dessverre aldri lenger enn på papiret. Som De ser av tegningen, ligner den i store trekk de biler som senere kom i bruk. Jeg hadde dog satt sylindrene på tvers av bilens forpart, mens de moderne biler nu har sylindrene langsetter. Systemet, tanken, var dog den samme. Hadde jeg bare fått anledning til å føre min oppfinnelse ut i praksis, ville vi her i Norge hatt en automobil flere år før man ute i Europa tok bensinautomobilen i bruk».

Tegning av motordrosche Paul Irgens ville bygge til Kristiania-utstillingen i 1883. Tegningen er hentet fra boken «Trollmenn & askeladdar» av Paal Kvamme.

Irgens gjorde et nytt forsøk i 1883, da han ville lage en ferdig «motordrosche» til Kristiania-utstillingen, men også denne gang strandet prosjektet på manglende interesse.

Startet vognfabrikk i Bergen

Poul Irgens kom til Bergen i 1895 og slo seg sammen med slektningen Jacob Irgens. Han hadde startet vognfabrikk i Amerika og kom til Bergen i 1892 og startet vognfabrikk her. Poul Irgens startet verksted for montering av gass- og petroleumsmotorer.

I 1898 ble den ferdige bilen fotografert utenfor verkstedet i Nygårdsgaten med Jacob Irgens ved rattet. Teknisk var bilen betraktelig utviklet sammenlignet med de som han hadde tegnet tidligere. Bilen var utstyrt med to spaker; den venstre til å styre bilen med, den høyre trolig til å bremse med. Motoren var en ensylindret petroleumsmotor.

Poul Irgens fotografert foran verkstedet i Nygårdsgaten med det som regnes som Norges første bil. Den ble mest sannsybnlig bygget på Minde.

Kjørte forbi verkstedet

Det er lite man vet om den første Irgens-bilen. Den kan ha blitt ferdig i 1895 eller 1896, ifølge Paal Kvammes bok. 20. januar 1955 opplyste ingeniør Erik Asker blant annet følgende i Norges Handels- og Sjøfartstidende:

«I 1895 eller 1896 bodde undertegnede i sommerferien på Nesttun utenfor Bergen. Når jeg syklet frem og tilbake, passerte jeg et hjul- og vognmakerverksted, antagelig ved Minde. Dette verkstedet laget en motorvogn. Den lignet de første Oldsmobiler som ble solgt i Kristiania i 1905. En dag hørte jeg en forferdelig dur på landeveien og løp ut. Da så jeg den første motorvognen kjøre oppover mot Nesttun, den forsøkte seg på Nesttunbakken som den ikke greide, men stanset. Den var bygd som en trille med jernbandasjerte hjul og en liggende motor i en kasse bak. Sterkt teknisk interessert som jeg var, er det klart at jeg kikket over alt, spurte og grov inntil jeg ble jaget vekk. Hva verkstedet het eller eieren eller konstruktøren, vet jeg ikke, men jeg tør formode denne vogn var den første norskbygde bil», skrev ingeniør Erik Asker i 1955.

Saken i Norges Handels- og Sjøfartstidende førte til at Jacob Irgens’ sønn, skipsmegler Rolf Irgens, skrev et brev til ingeniør Asker. Her forteller han blant annet om bilens konstruksjon når det gjelder fremdrift og hastighet. Direktør Eilert Mjellem i Mjellem & Karlsen tok kontakt med Rolf Irgens og opplyste at han som ung hadde kjørt med bilen rundt lekeplassen på Møhlenpris. Irgens hadde ikke egen dreiebenk og fikk låne den på skipsverftet.

Skjebnen til den første bilen kjenner vi ikke, men teppet Irgens er avbildet med brukte han i mange år senere når han skulle ta seg en middagshvil.

Fikk ikke avsetning for dampdrevet buss

I 1899 viste Jacob og Poul Irgens frem en stor dampdrevet buss, Alpha, med 25 hestekrefter og plass til 20 passasjerer. Petroleumsmotoren var fortsatt for svak til så store kjøretøyer. Både Bergens Tidende og Annonce-Tidende hadde positive omtaler av bussen. «Utseendet er meget pent, stilfullt symmetrisk, for at undgaa formegen Rystelse er Vognen konstruert meget lav. Derved er ogsaa Muligheteten for at vælte udelukket», skrev Annonse-Tidende.

Konstruktøren var nok først og fremst Poul Irgens, men det var Jacob Irgens som uttalte seg: «Vognens drivkraft er damp, som hittil har vist seg som det eneste som er egnet for drift av vogner med plass til flere enn 12 personer. Koksforbruket er meget lite og vil neppe beløpe seg til mer enn 4-5 kroner pr. dag. Røk vises ikke fra skorsteinen og en smule damp synes bare i meget fuktig eller kaldt vær. Vognen kan på gode, jevne veier tilbakelegge 15 kilometer i timen», fortalte Jacob Irgens til Bergens Tidende.

Den dampdrevne bussen Alpha fotografert i Bergens gater i 1899. Det eneste bildet av bussen stod i det amerikanske magasinet The Horseless Age 26. september 1899.

Det fins bare ett bilde av Alpha. Det stod i det amerikanske magasinet The Horseless Age 26. september 1899. Bussen skulle gått i trafikk i Stavanger, men ferdiggjøringen tok så lang tid at kontrakten ble annullert. Deretter så ut til at den skulle havne i Trondheim, men der protesterte de lokale vognmennene. Alpha ble stående utenfor vognfabrikken i Nygårdsgaten i flere år.

Fortsatte med båtmotorer

Poul Irgens fortsatte med konstruksjon og bygging av båtmotorer. En av dem ble brukt i en av livbåtene til Fridtjof Nansens «Fram». På Norsk Teknisk Museum i Oslo fins en av motorene hans, ifølge Paal Kvammes «Trollmenn & askeladdar».