Søndag 22. juni 1851 fikk bergensere og årstadboere for første gang stifte bekjentskap med bompenger. Da ble den første Nygårdsbroen åpnet. Frem til 1870 ble det betalt bompenger hele døgnet, med dobbel nattakst. Brovokter Hovland bodde i et hus som ble oppført på Nygårdsholmen, ved et av brofestene, og jobbet døgnet rundt.
Ideen om en bro ble lansert allerede på slutten av 1700-tallet, men prosjektet lot seg ikke gjennomføre på grunn av protester fra grunneierne. Alternativene for å komme seg mellom Bergen og Årstad før broen var å bruke båt eller gå via Fløen på østsiden av Store Lungegårdsvann.
Michael Krohn stod sentralt da planer om industrivirksomhet i Solheimsviken gjorde bro over Strømmen mer aktuelt, og han var initiativtager til interesselskapet som stod for planlegging og gjennomføring av prosjektet.
Krutthus på Nygårdsholmen kunne stoppe broplaner
Grunneierne på begge sider av strømmen hadde inntekt på fløttmannsvirksomheten og var naturlig nok ikke videre interessert i å miste inntektene sine. I 1840 fikk sjefen på Marineholmen, premierløytnant Gustav Adolph Diriks, ordre fra Marinedepartementet om å finne en tomt til et krutthus. Høsten 1841 ble det bestemt at man skulle kjøpe Nygårdsholmen, som lå i sundet mellom Nygård og Solheim. Grunneierne drev fløttmannstrafikken over sundet og hadde hørt at et interesseselskap hadde planer om bro over sundet og vei videre mot Fana. De tenkte at et krutthus på holmen ville være bra ettersom det kunne stoppe planene om bro. Interesseselskapet tok kontakt med Marinedepartementet og la frem sine planer. Det ble en langvarig tautrekking om fjæregrunnen på Nygård og Nygårdsholmen. Først i 1845 overtok marinen Nygårdsholmen. Krutthuset ble bygget på Solheim og ble senere overtatt av Solheim skole.
Gamle Nygårdsbroen med bebyggelsen i Solheim i bakgrunnen. Fotograf Knud Knudsen mellom 1864 og 1866. KK klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bindeledd mellom bygd og by
Michael Krohn ordnet med finansiering av broen. Broen ble tegnet og konstruert, og i september 1849 startet arbeidene. 30 mann arbeidet på anlegget og fikk sin del av feiringen søndag 22. juni 1851 med «et kraftig Middagsmaaltid, Kaffe osv.» på selskapets regning. «Et længe næret ønske er opfyldt, et længe næret savn er avhjulpet. Broen over Nygaardsstrømmen er færdig…!» sa kjøpmann Johan Wallace i sin åpningstale. Wallace håpte broen ville bli et bindeledd mellom by og land, mellom borger og bonde.
Over 4000 gikk over broen på åpningsdagen
Det var regnvær på åpningsdagen, men likevel gikk 4300 personer over broen. Mange tok inn på traktørstedene; i Strømmøllen på Solheim og hos «das Jahn» på Fredrikspris (som fortsatt står og har adresse Jahnebakken 1). Adolph Friedrich Wilhelm Jahn fra Pommern forpaktet fra 1850 gårdsbruket Fredrikspris og åpnet i god tid før broåpningen sitt etter hvert meget berømte traktørsted. Han var for øvrig onkel og pleiefar til Karoline Reimers, som ble gift med Bjørnstjerne Bjørnson. Da Vossebanen åpnet i 1884, fikk banen via Nygård og Solheimsviken, og tunnelen under Nygård, som fortsatt fins, hadde utløp noen få meter fra Fredrikspris.
Gamle Nygårdsbro mellom 1864 og 1866. KK-klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Dobbel takst om natten
Brovakt Hovland tok inn hele 36 speciedaler i bropenger første dag, og da hadde ikke hester og kjøretøyer lov til å kjøre over. Mens man i mange år kunne kjøre gratis i bomringen i Bergen om natten, var det dyrere å passere over Strømmen. I sommerhalvåret (1.4 til 30.9) var det dobbel takst mellom 23 og 04. I vinterhalvåret var det nattakst mellom 23 og 05. Hovland bodde i en vokterbolig på Nygårdsholmen og hadde vakt døgnet rundt.
På 1860-tallet tok selskapet årlig inn ca. 1900 speciedaler i året. Innkreving av bropenger varte til 1870, da Bergen kommune, som avtalt i kontrakt, overtok broen. Brofestet på sørsiden lå på gården Krohnsminde, og eieren hadde rett på en årlig avgift. Denne ble innløst i 1907, da eier mottok 7000 kroner.
Utsikt fra Kronstad i 1860-årene med Nygårdsbroen og Nygård i bakgrunnen. I huset midt på broen bodde brovakt Hovland, som hadde heldøgnsvakt. Fotograf Knud Knudsen, KK-klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Skipsforlis i Strømmen?
Midt i Strømmen lå en stor holme og noen skjær, slik at det var tre skjær. Mellom Nygård og holmen var det ofte tørt ved fjære sjø. I de andre løpene kunne båter passere. På bunnen lå det store klebersteinsblokker som skapte problemer for skipstrafikken. Steinene skulle stamme fra et skip eid av Eske Bille, som var befalingsmann på Bergenhus. Han fikk fraktet mye stein fra kirker og klostre i Bergen til Danmark.
Kilder: «Langs Storelungeren – II, i historiens sus, fra Haukeland til Nygårdsgaten» av Jo Gjerstad (1990).