Christen K. Grans iherdige innsats sørget for at Brann Stadion ble lagt til Fridalen

Brann-Minde 16. mai 1921. Området mot Gratishaugen var dekket til. Foto Atelier KK. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Brann Stadion er i første rekke Christen K. Grans verk. Han var medlem av den kommunale idrettsplasskomiteen og foreslo at Bergen kommune sikret seg et område i Fridalen til kommunale idrettsanlegg. Han fikk imidlertid bare overbærende smil til svar og meldte seg ut av komiteen.

Kort tid etter lanserte han sin kongstanke om et Brann Stadion, og 24. mai 1917 sendte han sammen med Henrik Platou et brev til eierne av området, AS Fridalen, om å sikre grunn til idrettsplass for Brann. AS Fridalen var et av mange tomtespekulasjonsselskap som dukket opp i løpet av første verdenskrig.

Prisen ble nesten doblet

Gran bød i første omgang 2500 kroner per mål, men fikk ikke tilslag. Etter hvert økte prisen, og siste tilbud kom 16. oktober. Det lød på 4500 kroner per mål for 80 mål. Tilbudet ble akseptert av Brann 19. oktober. Brann fikk kjøpe de 30 målene de trengte, mens resten ble solgt i de påfølgende årene.

For å skaffe penger til innløsning av arealene ble det blant annet foretatt innsamlinger. På finaledagen for NM i fotball i Stavanger i 1917 ble det tegnet for 14.000 kroner. Ildsjelene i arbeidet, Christen K. Gran og Birger Gjestland, tegnet seg for 30.000 kroner hver.

Lagring av ved hindret fotballspill

Det hastet med nytt stadion i Fridalen, for Branns daværende bane var på Møhlenpris. Bergen kommune hadde kjøpt inn store mengder ved og funnet ut at byens eneste idrettsplass kunne brukes til lagring av krisebrensel.

Selv med reduserte trenings- og kampmuligheter gjorde Brann det meget godt i 1917-sesongen: av 18 kamper endte 16 med seier, en uavgjort og en med tap. Tapet var mot Sarpsborg, som vant 4-1 i Stavanger i det første åpne mesterskap.

Hundre år siden utlendingene kom til Brann

Et annet hundreårsjubileum i 2017: det var i 1917 at George Deans og andre utlendinger kom til Bergen. Brann fikk sikrere grep på sin egen spillemåte, Brannstilen, med shortpassing og fint lagspill etter beste skotske mønster.

Brann Stadion 5. juni 1921. Fotball var først og fremst en sport som menn interesserte seg for, men noen kvinner kan sees mellom de mange menn med hatt. Atelier KK, Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Sportsklubben Branns medlemsblad som omhandlet åpningen av Brann Stadion i 1919.

Offisielt innviet 25. mai 1919

Brann Stadion, med klubbhus og flott gressbane, ble offisielt innviet 25. mai 1919 med kamp mot landslaget, som vant 6-2 i pøsende regnvær. Dette var en stor dag både for Branns formann, Chr. K. Gran, og for klubben, selv om laget tapte og det kom færre mennesker enn forventet. Men etterkrigsårenes stramme økonomi rammet også Brann, som hadde gjeldsforpliktelser på 275.000 kroner. Det hadde kostet mye mer enn beregnet å fylle ut Haukelandsmyrene.

Allerede før den offisielle åpningen hadde Brann tatt banen i bruk. 18. mai slo de Hardy hele 17-0.

Brann Stadion ble også brukt til friidrett, og i 1919 ble norgesmesterskapet arrangert. Brann sikret seg tre mesterskap; på 1500 og 800 m ved Reidar Andersen og høyde ved Fritz Warendorph.

Første landskamp måtte avblåses

30. mai 1922 ble det for første gang arrangert landskamp i Bergen Norge møtte Irland, i øsende regnvær. Irland ledet 3-1, da kampen måtte avblåses. Kampen ble senere annullert ettersom det viste seg at de irske spillerne var profesjonelle.

I 1925 ble Brann for første gang norgesmester i fotball, og for første gang siden 1911 ble laget ikke kretsmester. I KM-kampen på Møhlenpris vant Djerv 3-0.

Brann Stadion trolig i mellomkrigstiden. Fotografi Enoch Djupdræt, Djupdræts samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Brann Stadion 24. august 1970. Litt av Haukelandsvannet fins fortsatt. Foto Widerøe’s Flyveselskap AS. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Christen K. Grans iherdige innsats var en viktig grunn til at Brann Stadion ble lagt til Fridalen.

Christen K. Grans imponerende innsats for Brann

Christen K. Gran ble født 19. mai 1888 i Bergen og døde 4. mars 1971. Av yrke var han «skibsmæglerkontorist». Han var sammen med syv andre med å stifte Sportsklubben Brann den 26. september 1908, da under navnet Ski- og Fotboldklubben Brann. Han ble senere også formann i klubben, i til sammen hele 18 år, først fra 1910-11, så 1913-22, deretter 1928-30 og under andre verdenskrig.

Han var Branns første æresmedlem og som nevnt initiativtaker til byggingen av Brann Stadion. I tillegg var han pådriver for å opprette Bergen fotballkrets i 1911 og var A-lagsspiller og aktiv skiløper. Gran var formann i klubben i flere perioder, til sammen i hele 18 år. Han var medlem av Stadion-styret i mange år, innehaver av Fotballforbundets Gullmerke og forfatter av den opprinnelige Brann-sangen.

Gran bodde i Ibsens gate 113 da han døde i 1971, knapt 83 år gammel. Herfra hadde han utsikt mot Brann Stadion, som altså i første rekke var hans verk. Uten Grans iherdige innsats for et stadion ved sørenden av Haukelandsvannet hadde det mest sannsynlig kommet boliger på tomten.

Sportsklubben Brann ble stiftet 26. september 1908 og drev foruten fotball med friidrett, ski, orientering og bordtennis. Stadion ble også brukt til andre formål, som militæroppvisning.

Friidrett på Brann Stadion. Nr. 16 er Leif Iversen fra Årstad Idrettslag. Fotograf Carl Bjørn Larsen, mellom 1920 og 1929. Ørn Akselsens samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Militæroppvisning på Stadion 1. juni 1927. Atelier KK, Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Kilde: Brann gjennom 50 år (1958), redigert av Odd Strand.