I 2019 er det hundre år siden Årstad barneasyl ble opprettet. Driften kom i gang i Årstad menighetshus i september 1919, bare noen uker etter at bygget var høytidelig innviet av domprost Carsten Balthazar Hansteen.
Initiativet til barneasylet kom fra fru Jenny Andersen, fru Grung, frk. Børs-Lind og fru Melve. I begynnelsen fikk man større av menighetspleien, men ble etter hvert selvhjulpen. Fredagsforeningen ble dannet for å arbeide for asylet.
Årstad barneasyl ble opprettet i Årstad menighetshus i september 1919. Bildet viser bygningen slik den så ut før huset ble hevet. Foto fra boken «Årstad kirke 100 år. Årstad sogn gjennom tidene».
To voksne passet på 20-25 barn
Barneasylets formål var å ta imot barn fra hjem hvor foreldrene, særlig da moren, måtte ut og arbeide og derfor ikke hadde anledning til å ta seg av barna som de skulle. Barna var i alderen 2 til 7 år og fikk være på asylet fra 08 til 18. De fikk tilsyn av en bestyrerinne og en assistent og fikk middagsmat hver dag. For dette måtte hvert barn i begynnelsen av 1930-tallet betale 20 øre dagen. Daglig var det 20-25 barn, og hver jul ble om lag 20 kledd opp av Fredagsforeningen.
-Det er et velsignelsersrikt arbeid Fredagsforeningens damer her er med i, og mange er de mødre som i årenes løp var vært takknemlige for «Asylet», skriver hjelpeprest A. Helland Madsens bok «Årstad Sogn i gammel og ny tid» (1933).
Inntektene skaffet Fredagsforeningen ved en årlig tefest, bøssepenger på møtene og kontingent av passive medlemmer. I 1933 fikk man et årlig tilskudd fra kommunen på 2650 kroner. Den første bestyrerinne var frøken Esther Mathisen, siden fulgte frøknene Skare, Karen Grung og Emma Nilsen. Helt fra starten og iallfall til 1933 fungerte frøken Hansine Thunes som bestyrerinnens assistent.
Barneasylet ble drevet også etter krigen, da som Årstad daghjem.
250 år siden verdens første barneasyl
Barneasylet i Årstad kom først 150 år etter verdens første barneasyl: I 2019 er det 250 år siden verdens første barneasyl ble opprettet i Alsace i Frankrike.
Særlig i Storbritannia ble barneasylene et utbredt fenomen. Det første kom i 1816 da fabrikkeier Robert Owen et asyl for barna til fabrikkarbeiderne. Fenomenet spredte seg raskt til alle engelske fabrikkbyer og i 1825 ble også Infant-school society opprettet. De engelske asylene hadde omsorg, oppdragelse og undervisning som formål, med stor vekt på undervisning. Asylbevegelsen bredte seg til flere europeiske land. I København var det kvinnelige velgjørende selskap som i 1828 åpnet det første asylet i Danmark.
Bergens Børneasyl, Asylplass 2. Her ble Norges første barnehage opprettet som en stiftelse i 1840 av biskop Jacob Neumann. Foto Olai Schumann Olsen, Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bergens barneasyl er Norges eldste barnehage
Det første barneasylet i Norge kom i Trondheim i 1837. det ble opprettet av Selskabet de Nødlidendes Venner. Kristiania fikk sitt barneasyl i 1838 i Eugenia Stiftelses lokaler i Teatergata. Bergens barneasyl ble opprettet i 1840 driften startet året etter i Asylplass 2, som huser Norges eldste barnehage. Seminarium Fredericianum ble opprettet av biskop Erik Pontoppidan d.y. som et mer sekulært undervisningstilbud til elevene ved Latinskolen i 1750. Bygningen fra 1752 er Bergens største trebygning fra 1700-tallet.
I 1851 overtok stiftelsen Bergens Barneasyl bygningen. Biskop Jacob Neumann hadde 11 år tidligere tatt initiativet til stiftelsen som skulle oppdra barn under skolepliktig alder. Etter å ha solgt et skrift i forbindelse med innvielsen av den nye katedralskolebygningen, fikk biskopen i 1841 reist 800 spesidaler til drift. I november samme året kunne kommunen starte opp asyldriften i I 1851 overtok stiftelsen Bergens Barneasyl bygningen. Biskop Jacob Neumann hadde 11 år tidligere tatt initiativet til stiftelsen som skulle oppdra barn under skolepliktig alder. Etter å ha solgt et skrift i forbindelse med innvielsen av den nye katedralskolebygningen, fikk biskopen i 1841 reist 800 spesidaler til drift. I november samme året kunne kommunen starte opp asyldriften i den gamle latinskolebygningen.
Opptil 150 barn
Bergens barneasyl skulle gi oppdragelse til barn fra fattige hjem eller barn av foreldre som arbeidet utenfor hjemmet hele dagen. Det kunne være opptil 150 barn i alderen 2 til 7 år ved barneasylet. Tilsynet av barna ble utført av frivillige, i stor grad damer fra borger- og embetsmannstanden. Til sammen 48 damer vekslet to og to på å være med og oppdra barna. Undervisningen på barneasylet ble stort sett gjort av lærere som arbeidet gratis. Jentene fikk opplæring i håndarbeid og sang, og guttene i lesing, skriving, sang og fysisk fostring.
Bedrestilte kunne bekostet oppholdet på barneasylet
Opphold på barneasylet kostet to skilling om dagen. For fattige barn var det mulig å bli «adoptert» av bedrestilte borgere som bekostet oppholdet. Opphold på barneasylet kostet for øvrig to skilling om dagen. Bergens barneasyl skulle gi oppdragelse til barn fra fattige hjem eller barn av foreldre som arbeidet utenfor hjemmet hele dagen. Det kunne være opptil 150 barn i alderen 2 til 7 år ved barneasylet.
Frivillige passet barna
Tilsynet av barna ble utført av frivillige, i stor grad damer fra borger- og embetsmannstanden. Til sammen 48 damer vekslet to og to på å være med og oppdra barna. Undervisningen på barneasylet ble stort sett gjort av lærere som arbeidet gratis. Jentene fikk opplæring i håndarbeid og sang, og guttene i lesing, skriving, sang og fysisk fostring. (Wikipedia)