Går vi hundre år tilbake i tid og ser på Branns innsats i 1918-sesesongen, skal det godt gjøres for Brann å gjøre det like godt i år. Laget spilte 25 kamper hvorav 23 endte med seier. Tapene kom i fotballfinalen i Drammen, der Kvik, Halden vant 4-0. På grunn av spanskesyken hadde to av de beste spillerne meldt forfall. Det ble også tap mot Akademisk Boldklub fra København, som var Branns første utenlandske gjest. Branns største seire kom over Bergen kretslag 11-1, Frem 11-0 og Nornen 14-0.
Første på landslaget
Sigurd Wathne ble tatt ut på landslaget og ble Branns første internasjonale spiller. To unge spillere fikk prøve seg på A-laget, Alex. Olsen og Finn Berstad. Begge ble tatt hånd om av Birger Møller, som hadde kommet fra Sverige for å finpusse spillernes form foran serien.
I mange år skulle disse spillerne være blant landets beste. Alexander «Zanderen» Olsen (1899-1975) spilte 37 landskamper i årene 1919-32. Den svenske landslagsspilleren Sven Rydell satte, i sin selvbiografi Mitt livs match, opp Olsen på sitt verdenslag.
Finn Berstad var kaptein i 22 av sine 32 landskamper for Norge. Han scoret i 13 av dem, to av disse i debuten mot Finland 25. mai 1919. Berstad huskes kanskje best for det straffesparket han fikk mot svenske Djurgården sommeren 1920 på Brann stadion og med vilje skjøt utenfor mot tomt mål, som svenskene i protest hadde fjernet sin keeper fra.
Vant 1500 meter med én sko
I 1918 hadde Brann også friidrettsgruppe. Einar Thorsnes og Rolf Thunold gjorde det sterkt i tresteg. På Nornens septemberstevne vant Finn Berstad 1500 meter selv om han løp siste rund med bare én sko.
Johannes Gullbrå vant Hovedlandsrennet
Dette året kom vossingen Johannes Gullbrå (1888-1986) til Bergen og ble medlem av Brann. Bare i 1918 vant han ni landsrenn i langrenn og kombinert og slo størrelser som Thorleif Haug og Th. Strømstad. Han vant 30 km i Hovedlandsrennet og ble nummer åtte på 50 km i Holmenkollen. «Den stillfarne og beskjedne vossingen sprutet av energi når han kom i hoppbakken og langrennsløypen» leser vi i jubileumsboken fra 1958.
Ellers åpnet Fløibanen i 1918, noe som fikk merkbare følger for utfarten til bergensernes ski-eldorado på Totland.