19. januar 1918 ble det etter et kraftig snøfall målt 75 cm snø hos Vêrvarslinga på Vestlandet i Bergen. Kommunikasjonene ble lammet og bøndene kom ikke frem med melken. Rekorden har stått i hundre år.
Selv ikke snøvinteren i 2010 med 65 cm på det meste klarte å hamle opp med rekordnoteringen fra 1918. Det var for øvrig mye snø også i 1917, da det på det meste ble målt 70 cm. Mye snø kom det også i 1947 og 1968, da det begge år kom 53 cm i Bergen sentrum.
Snørydderne hadde en enorm jobb
Da det sterke snøfallet ga seg, ble det mildere så føret ble ganske livsfarlig. For hundre år siden hadde ryddemannskapene stort sett spader og ploger å fjerne snøen med. Snøen ble spadd opp på hestevogner og kjørt på sjøen eller dumpeplasser.
– Gatene var oversnødd og folk måtte møysommelig bane seg vei gjennom trange humpete render, og det ble mange mannefall. Utover kvelden hadde folk sin fulle hyre med å rense husveggene for snødrevet så det ikke skulle fryse til og skade bordkledningen. Samtidig gjaldt det jo også å få de trange passasjene mellom husene noe mer rommelige, skrev Morgenavisen 21. januar 1918.
Hus ramponert av snøskred
Et snøskred fra Løvstakken rammet bl.a. en vegg i hovedbygningen på Rørlægger Berentsens eiendom på Minde. Alle værelser i 1. etasje ble fylt med snø, og det meste av innboet ble ødelagt. Også telegrafbestyrer Solheims hus ble en del ramponert. Underoffisersskolen sendte en avdeling på 12 mann for å hjelpe til med rydningsarbeidet.
Vrangvillige borgere
Veivesenet stilte med en stor mannskapsstyrke og alle hestene man kunne oppdrive. Det viste seg imidlertid vanskelig å få nok hester idet folk stilte seg vrangvillige. Imidlertid holdt veivesenet alle ploger gående natten igjennom. En styrke på 250 mann og 60-70 hester deltok i ryddearbeidet. Først ble de sentrale gater ryddet, deretter Sporveiens traseer. Man regnet med at en uke ville gå med før ryddesjauen var avsluttet.
Jernbanen hadde store problemer med lokaltrafikken og måtte kjøre togene med to lokomotiver. Fra Vaksdal til Garnes var linjen helt blokkert. Den var dekket med is og snø fra skred som var gått, og mange steder var skinnene revet i stykker.
Istedenfor tog mellom Bergen og Vaksdal ble dampskipet Vøringen satt inn slik sy folk kunne komme derfra til Kristiania.
Snøvinteren i Bergen 1917-1918, Stadsporten, Kong Oscar gate. Foto Agnes Nyblin, Billedsamlingen, UiB.
Sporveiens plog stod nedsnødd på Haukeland
Sporveien stod stille, bare Møhlenprislinjen frem til Torget var i gang. En av selskapets to ploger stod nedsnødd på Haukeland sammen med fem vogner. 130 mann fra Sporveien samt 50 innleide jobbet med å få frem trikkeskinnene og ta vekk snø fra mastene.
Den nyåpnede Fløibanen måtte innstille driften helt. En større styrke ble satt inn for å rydde linjen hvor det på det meste var tre meter snø.
Osbanen satt bom fast, og befolkningen i Fana og Os ble bedt om å hjelpe til med snømåkingen. Uten hjelp ville det ta en til to uker å få ryddet linjen.
Melketilførselen stoppet
Melkeforsyningen stoppet opp fordi bøndene ikke kom frem med hestene sine. Landeveiene var i en forferdelig forfatning og flere personer ble sittende fast i snøfonnene og måtte ha hjelp til å komme løs.
To fiskere omkom da båten deres trolig ble fylt av en bråttsjø og gikk til bunns. Sildesteng måtte slippes for å redde nøtene.
Deretter skjedde det som gjerne skjer i Bergen: regnet kommer og tærer på snøen.
Overskrift fra Bergens Annonce-Tidende 19. januar 1918.
«Efter det store Snefald», Morgenavisen 21. januar 1918. Skannet inn av Bergen Byarkiv.