Ingen spor etter personen som ga navn til Kristianborg

I dette området kommer Kristianborg holdeplass på Bybanens linje 2 til Fyllingsdalen. Opphavet til stedsnavnet er ikke kjent.

Er det en bonde eller en konge som har gitt navn til stedet Kristianborg? Navnet ser ut til å ha dukket opp i 1850, da gården Nygård ble delt i to. Kristianborgvannet het så sent som på slutten av 1700-tallet Lille Solheimsvannet. Fra 1883 til 1965 var Kristianborg holdeplass på Nesttunbanen/Vossebanen, og navnet lever videre i Kristianborgvannet og som holdeplass for Bybanens Linje 2 til Fyllingsdalen fra våren 2022.

I boken Topografiske-Statistiske Samlinger, trykket i 1813, står det blant annet om Aarstad sogns geografi slik det var nedskrevet i 1779: Bydalen er en bred Dal, som strækker sig fra en Bugt, kaldet Soleimsvigen… Midt i Dalen ligge 4 Vande, hvoraf de paa den ene Side kaldes Store- og Lille-Soleimsvand.

Fra gammelt av var Solheimsvannet og Kristianborgvannet ett sammenhengende vann. Senere ble området mellom vannene delvis tørrlagt, selv om det var for fuktig til at det kunne drives aktivt jordbruk. Vannene ble da kalt Store og Lille Solheimsvannet.

Ingen Kristian/Christian i området

Det fins ingen opplysninger som tilsier at stedet og vannet er oppkalt etter en Kristian/Christian som har bodd på eller har hatt interesser i gården, heller ikke at de har vært en borg i det flate landskapet.

Kristianborg ble i 1850 skilt ut som eget bruk (bruk 2) på gård nummer 17 Nygård, da John Lyder Smith kjøpte utmarken ved Kristianborgvannet for 150 spesidaler. I 1867 bestod Kristianborg av 14 ½ mål dyrket eng. Av natureng var det 17 mål; av dette var 11 mål god, 2 mål middels og 4 mål ring.

Ga John Lyder Smith gården navn?

John Lyder Smith var en aktiv mann. Han ryddet utmarken og bygde seg et hus sentralt ved Fjøsangerveien. Huset var tingsted for Skjold skipsreide noen år. Her var også ølhandel frem til 1892.

Kan det være Smith som ga eiendommen navnet Kristianborg? Det er imidlertid ingen nære slektninger som heter Kristian/Christian. John Lyder Smith giftet seg med Catharine Knagenhielm von Tangen i Korskirken 17. november 1828. Ifølge Digitalarkivet ble datteren Wilhelmine Catharine døpt i Korskirken 29. mars 1829. Smith fikk også datteren Else Marie, døpt i Korskirken 5. september 1830.

Solgte videre til Hjalmar Løberg

Wilhelmine giftet seg med en av Årstads store sønner, gårdbruker og bankbestyrer Hjalmar Løberg. Han hadde overtatt gården Store Solheim etter faren i 1859, og i 1861 kjøpte han nabogården Kristianborg av Smiths arvinger for 4000 spesidaler. Ifølge folketellingen i 1865 bodde de på Store Solheim sammen med barna Wilhelmine (8), Alf (7), Fin (3) og fem tjenestefolk.

I 1900 bodde Wilhelmine og Hjalmar med datteren Mimi (Wilhelmine (42) og fire tjenestefolk på gården Solheim. Hun døde 13. november 1906 som «proprietærs enke», ni måneder etter Hjalmar. Datteren Mimi Løberg døde 27. mai 1926. Hun bodde da i Harald Hårfagres gt. 38.

Ny eier etter bare fire år

Allerede i 1865 solgte Hjalmar Løberg mesteparten av bruket til C. G. Pettersen, kjøpmann i Bergen, for 2400 spesidaler. Han var gift med Susanne Pettersen, som hadde bruket fra 1875 til 1906. Hun hadde flere tjenere (se folketellingen for 1900 under).

Skredder Nils Nilsen Natland kjøpte bruket på auksjon i 1907 for 14045 kroner. Fra 1914 og utover noen år solgte han mesteparten av bruket til boligtomter. Fana kommune kjøpte om lag 1/3 og skipsreder Odfjell 1/5.

Bare tre eiendommer i 1900

Ifølge folketellingen i 1900 var det trolig bare tre eiendommer på Kristianborg. Følgende personer er registrert:

Gårdeier Susanne Petersen og tjenestepike Anna Mikelsen. Gårdsforpakter Bernt Knarvik og tjenestepike Mally Støb.

Jakob Henr. Kramer, bestyrer av fiskeforretning, med familie: Eilif Kramer, Augusta Kramer og Sverre Kramer.

Peder Askestad, kontorchef i Bergens Kreditbank, husmor Julie Askestad, datter Eldrid Askestad, Rut Mælaaen (barn av kjøpmand?) og tjenestepige Johanne Andersen.

Kristine Vatne.

Tre familier og tjenestefolk i 1910

Ifølge folketellingen i 1910  bodde det 16 personer på Kristianborg. Personene er fordelt på familiene Brose (6), Notland (3), Høvarsthun (3). I tillegg kommer noen hushjelper/gårdsarbeidere. Anders Høvardsthun er gårdsforpakter. Han bor sammen med konen Sofie og datteren Agnes (1). Jordarbeideren Georg Myklebust og Malene Hollekim (huysgjerning) bor antagelig også på gården.

Folk venter på toget fra Nesttun på Kristianborg holdeplass en kald vinterdag en gang på 1960-tallet. Stillbilde fra film laget av Svekon Film.

Kristianborg i 1950. John Lyder Smiths hus kan være huset som ligger bak toget. Bergenskartet fra 1907 går akkurat til nordre del av Kristianborgvannet, men huset som er tegnet inn like ved Fjøsangerveien er trolig hovedhuset på Kristianborg. Det ble revet på 1970-tallet.

Lå hovedhuset mellom Fjøsangerveien og Grønnestølsveien?

Laveste bruksnummer på gården Kristianborg, 17/2, har i dag adresse Fjøsangerveien 161. Eiendommen ligger mellom Fjøsangerveien og Grønnestølsveien. Her ble det på 1970-tallet oppført en blokk, men et luftfotografi fra 1970 viser et hus i en stor hage. Området på andre siden av Fjøsangerveien var ubebygd, men ved huset var det gangfelt over hovedveien, slik at man tryggere kom ed på Kristianborg holdeplass. Persontrafikken med Nesttunbanen hadde opphørt. Banen hadde sin siste ordinære tur lørdag 30. januar 1965 etter 82 års drift, men godstogene gikk fortsatt og vi ser på bildet et godstog med mange vogner, parkert ved Norsk Hattefabrikk eller på vei mot sentrum.

Ta kontakt hvis du kan bidra til at Kristianborg-gåten kan bli løst!