25 år før Bergen fikk sin kommunale husmorskole var Balehms Husholdningsskole i gang på Fjøsanger. Omkring 1900 startet Lollie Hagemanns ko(k)keskole. Felles for begge de private skolene er at et par fotografier er de eneste minnene om dem. Mens det fins et omfattende arkiv om Bergen kommunale husmorskole, har glemselens slør lagt seg over de to bergenske pionerenes virksomhet.
Den første husmorskolen i Norge ble etablert i 1865, på Abildsø gård i Østre Aker, av Minna Wetlesen. Dette var et pionérarbeid, både i nordisk og europeisk sammenheng. Først 49 år senere, 22. august 1914, startet man opp med kommunal husmorskole i Bergen. Men minst to bergenskvinner var altså tidligere ute.
Balehms Husmorskole, Fjøsanger 1889-90. Kanskje bildet er tatt i forbindelse med skoleavslutningen? Ukjent fotograf. Foto Bergen Skolemuseum.
De to bildene fra Balehms Husholdningsskole på Fjøsanger fins i arkivet til Bergen Skolemuseum. Skolen må ha vært i drift iallfall i nærmere 15 år, ettersom årstallene som er påført bildene er ca. 1889 og 1903. På det eldste bildet er elevenes navn skrevet på originalen. Søk på Balehm og lignende navn har ikke ført til flere opplysninger, verken om skolen eller om fru/frøken Balehm. Kanskje er navnet skrevet feil, men selv lignende navn gir ingen treff.
Husmorskole-pionér Lolly Hagemann (nr. 3 fra venstre) sammen med familien i Dokkebakken 1. Fra venstre: Marie Hedvig Hagemann, Fredrik Christian Hagemann, «Lolly» Charlotte Louise Hagemann, Bernt Anker Hagemann, Karen Christiane Andrea Hagemann, moren Charlotte Louise Hagemann og faren Dankert Krohn Holm Hagemann. Trolig tatt på begynnelsen av 1900-tallet. Fotograf: Olaf Andreas Svanøe, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Kalles Lally, Lolly og Lollie, men het Charlotte Lovise Stoltz Hagemann
Heller ikke Lollie Hagemanns kok(k)eskole fins det informasjon om ut over de to bildene, men her har det iallfall vært mulig å finne litt opplysninger om skolesjefen. Hun var født i 1881 og har neppe vært mer enn om lag 20 år da hun startet skolen. Litt forvirring skaper stavemåten ettersom fornavnet hennes skrives både Lally, Lolly og Lollie, men hennes fødenavn er Charlotte Lovise Stoltz Hagemann.
Ifølge folketellingen i 1910 bodde Lally Hagemann, født 28, juli 1881, privat lærerinde, i Dokkebakken 1. Foreldrene het Dankert (f. 1844 i Risør), revisor i rederiforretning, og Charlotte Lovise (f. 1849 i Bergen). Broren Birger (f. 1884) var styrmann og bodde også i huset. Fra 1896 og noen år er hun oppført som styremedlem i Bergen Døvesenter. Fornavnet er da skrevet Lolly.
Familien Hagemann var nok blant byens mer velhavende, og vi har fortsatt et minne om foreldrene til husmorskole-pioneren: Bergen Skipperforening styrer fortsatt Dankert Hagemann og Hustru Charlotte, født Stoltz’ Legat.
Ble enke 41 år gammel
5. mai 1916 giftet Lolly Hagemann (34) seg med agent Nils Carl Erpecom (53) i Johanneskirken. Ifølge folketellingen i 1922 de samt en tjenestepike i Konsul Børs gate 44. 6. oktober samme år dør Nils Carl, og Lolly sitter igjen som enke 41 år gammel. På 1920-tallet foretar hun flere sjøreiser til New York for å besøke familie.
Flytter til Jahnebakken
9. desember 1938 giftet Lolly seg på ny, denne gang med Henrik Andreas Magnus, født 1878, i Johanneskirken. 22. juli 1960 dør Charlotte (Lolly) Magnus. Hennes siste adresse var Fredrikspris, Janhebakken, stedet som i mange år var et populært traktør- og forlystelsessted. I dette huset traff Bjørnstjerne Bjørnson sin fremtidige kone, Karoline Reimers.
Det eneste vi vet om skolene til Balehms og Hagemann er at de hadde ganske unge kvinner som elever. Målet var nok å lære dem opp til å bli flinke husmødre. Noen giftet seg kanskje inn i gode kår og fikk utøve sine kunnskaper i fine selskaper, andre ble hushjelper eller kokker.
Elever ved Lolli Hagemanns kokkeskole «før 1900». Lolli Hagemann stående til venstre. Hun var født i 1881 og må dermed være under 20 år så fremt tidsangivelsen er korrekt. Bilde fra Bergen Skolemuseum.
Et annet kull på Lolli Hagemanns kokeskole før 1900. Lolli i midten foran. De to kvinnene ved hennes side var kanskje også lærere på skolen. Lokalet er det samme som på bildet over. Foto Bergen Skolemuseum.
Vekke interesse og styrke aktelsen for huslig arbeid
Det var Kvindesaksforeningen, som ble stiftet i 1884, som gikk i spissen for å starte offentlig husmorskole i Bergen. Dette var nok før Balehms kokeskole. I 1912 kom Bergens folkeskoles lærerindeforening på banen. Det ble sendt en henstilling til Bergen skolestyre om opprettelse av en kommunal husmorskole for unge piker i Bergen.
En av begrunnelsene var at en slik skole «vil vække interessen og styrke agtelsen for det huslige arbeide og derved føre flere ind paa dette arbeidsfelt, hvor de unge i regelen er langt bedre lønnet og mer beskyttet end for eksempel i fabrikkene».
Elever på Bergen kommunale husmorskoles tidlige år. Fotograf ukjent.
Bergen kommunale husmorskole under Puddefjordsbroen fotografert i 1964. I 1977 flyttet skolen til Krohnsminde. Ukjent fotograf.
Fra Møhlenpris til Krohnsmnide
22. august 1914 startet Bergen kommunakle husmorskole. Da tok det første elevkullet med 20 unge bergenserinner i bruk Bergen kommunale husmorskoles nyervervede lokaler i Monclearhuset i Møhlenprisbakken 12. Her var husmorskolen til 1977, da det nye skolebygget på Krohnsminde ble tatt i bruk. Skolen flyttet sin virksomhet dit og ble samlokalisert med Bergen husflidskole. 1. januar 1982 fikk de to skolene felles administrasjon og ble til Krohnsminde videregående skole.
Husmorskolene oppstod parallelt med landbruksskolene og hadde til formål å gi husmødrene skolering i matstell og husstell for øvrig. Etter hvert ble det også etablert husmorskoler i byene. Skolene på landet var som regel drevet av fylkeskommunene, mens skolene i byene var kommunale. På 1960-tallet endret husmorskolene navn til fagskoler i husstell. Skolene ble ikke lovregulert før ved Lov om videregående opplæring i 1974. Skolene ble da en del av den videregående skole, på lik linje med gymnas og yrkesskoler for øvrig. I dag tilbys undervisning i restaurant- og matfag, som et programområde innenfor videregående opplæring.