Bergen 1885: de om lag 40.000 innbyggerne kan reise med toget til Voss på drøye fire timer, dykke ned i et fantastisk nytt kart over byen og la seg imponere over de flotte fotografiene som i første rekke Knud Knudsen var mester for. Byen var for 133 år siden for alvor på vei inn i den moderne tid. Takket være kart og bilder kan vi oppleve en by der det meste er endret.
Kart over Bergen 1885, med den nye jernbanelinjen, åpnet i 1883, tegnet inn.
Sommeren 1883 åpnet Vossebanen som smalsporet jernbane mellom Bergen jernbanestasjon ved Lille Lungegårdsvann og Voss. Samtidig med ferdiggjøring av jernbanestrekningen arbeidet Det Private Opmaalingskontor i Kristiania med et nytt kart i målestokk 1:5000 over Bergen. Kontoret i Kristiania hadde stått for både oppmåling og litografering. Kartet som bergenserne kunne kjøpe i 1885 var et imponerende produkt både i nøyaktighet og detaljrikdom. Det ble utgitt på Chr. Huuns Forlag i Bergen og ble solgt i kommisjon hos E. B. Giertsen.
For ikke å bruke for mye plass ble det satt en del tall istedenfor navn på kartet. Til venstre på kartbladet var det henvisninger til numrene, slik at man raskt fant frem til aktuelt sted. Se kartet med alle detaljer!
Fikk med den nye jernbanelinjen
Kartet var oppdatert med den nye jernbanelinjen. Fra Ny Lungegaarden, der Bybanens stoppested Nygård ligger i dag, gikk jernbanen i tunnel og kom ut like etter lyststedet Fredrikspris, som i dag har adresse Jahnebakken 1. Herfra går jernbanen over Strømmen, hvor kartet stopper. Det skulle gå 30 år før Årstad kommune ble en del av Bergen og byens sørgrense ble flyttet noen kilometer.
For alle historieinteresserte er kartet en fantastisk oppdagelsesreise i et Bergen som for en stor del ble endret etter bybrannen i 1916 og brannene under krigen.
«Udsigt fra Sydvest over Lungegaardsvandet, Bergen» i bedre oppløsning. Foto Knud Knudsen 1882-89, KK-klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
En by der det meste er forandret
Knud Knudsens fotografi «Udsigt fra Sydvest over Lungegaardsvandet, Bergen» er ifølge KK-klassisk samling ved Universitetsbiblioteket tatt mellom 1882 og 1889. Skyggene på husene forteller oss at det er en solskinnsdag, mest sannsynlig i sommerhalvåret. Knudsen har tatt med seg kameraet et stykke opp i Solheimslien. Herfra har han hatt en fantastisk utsikt over Damsgårdsveien (Fjæreveien), Krohnviken (i forgrunnen), Solheimsviken, Store Lungegårdsvann, Fløyen og deler av Nygård, området som vi for en stor del finner igjen på kartet fra 1885.
De fleste husene er borte
Munningen til jernbanetunnelen er godt synlig ved lyststedet Fredrikspris. Den første Nygårdsbroen ble tatt i bruk i 1851, og fire år senere begynte virksomheten ved Bergens Mekaniske Verksted. Marineholmen på bysiden ble opprettet i 1818. Lyststedet Florida har hatt flere hus i årenes løp. Markene fra dagens Geofysisk institutt og ned til Florida ble kalt Wallendahlsmarken, etter en av lyststedets tidligere eiere.
På andre siden av vannet ser vi Pleiestiftelsen for spedalske nr.1 på Kalfaret. Noen av husene i Solheimsviken står fortsatt, men ellers er de fleste større bygningene borte.
Både kart og aktuelle bilder kunne bergenserne på 1880-tallet kjøpe i bokhandler og fotobutikker.