1928: trikken når frem til Minde og Bergen Sporvei får sin første buss. Kampen mellom buss og trikk er i gang. 31. desember 1965 er det slutt for trikken. Dieselbussene overtar trafikken på linje 1 mellom Sandviken – Torget – Småstrandgaten og Minde. Trikken i Bergen åpnet 29. juni 1897 og var i drift i 68 år. Helt til Minde gikk den bare i 37 år.
Over 100.000 passasjerer på én dag
I mange år var Bergen den kompakte byen mange ønsker seg tilbake til. Det var korte avstander mellom hjem og skole, arbeidsplass og butikker. Kommunikasjonene var godt utbygget. Til Minde kunne man reise med både tog og trikk. I 1951 hadde Bergens Sporvei over 31,6 millioner passasjerer. Sporveislinjene 1 Sandviken-Minde og 2 Engen-Fridalen hadde 19,2 millioner passasjerer eller nær 61 prosent av trafikken. Høyeste passasjertall for én dag i 1951 var 109.729 – i en by med om lag 113.000 innbyggere. I løpet av ett år foretok hver bergenser i gjennomsnitt ca. 300 turer med buss eller trikk – eller en tur annenhver dag.
Naturlig nok var det sentrum som fikk de første trikkelinjene. Årstad var blitt innlemmet i Bergen i 1915. I Solheimsviken og på Kronstad var det mange industribedrifter, og mange boliger ble reist. Selv om det var jernbane mellom sentrum og Fjøsanger via Kronstad og Minde, ble det satset på utbygging av trikkenettet mot sør.
Fire nye traseer i 1924
I oktober 1919 ble linjen til Florida forlenget frem til tidligere Solheimsviken jernbanestasjon, noe som ga Sporveien mello 40.000 og 50.000 flere passasjerer i måneden. Utover på 1920-tallet skjedde det en rekke utvidelser på sporveinettet, både i sentrum og i retning Landås og Minde. 1924 var et spesielt år. Mellom mai og november ble hele fire traseer åpnet: 28. mai åpnet sporet til Fridalen. 10. juli fra den nyåpnede endestasjonen i Solheimsviken frem til Edvard Griegs vei. 16.september ble driften mellom Nordnes og Jernbanestasjonen åpnet, og 17. november kom den nye traseen mellom Edvard Griegs vei og Inndalsveien.
Trikken på vei nordover Inndalsveien på Kronstad. Bildet er ikke datert, men kan være tatt da trikken hadde sitt endestopp i Inndalen. Foto Atelier KK. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Motorvogn nr. 50 ved innkjøring til trikkesløyfen i september 1953. Foto J. Meulmann. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Til Minde i 1928
I løpet av andre halvår 1928 ble to linjeforlengelser ferdige. Først ble Sandvikslinjen forlenget fra Reperbanen til Munkebotnsveien og deretter ble traseen gjort ferdig langs Inndalsveien og helt frem til Minde. Finnbergåsen og Inndalen ble i stor grad utbygget etter første verdenskrig, og dermed økte behovet for offentlig kommunikasjon. Skulle man til sentrum, hadde man måttet ta toget fra Minde eller Kronstad.
Det skjedde enkelte justeringer på sporveisnettet på 1930-tallet, men stort sett var trikkenettet ferdig utbygget i 1929. Effektiv skinnelengde var 15,5 kilometer.
Trikken fortsatt mest brukt på 1930-tallet
Samme år som trikkelinjen ble forlenget til Minde kjøpte Bergen Sporvei inn sine første dieseldrevne busser. Bussene var mer fleksible enn trikkene og anleggskostnadene var lavere. Allerede i 1931, etter tre års drift, hadde bussene lengre linjenett enn trikken. Bussene økte sin andel av trafikken på 1930-tallet, men trikken var fortsatt det klart viktigste kollektive fremkomstmiddelet for bergenserne.
I 1963 overtok bussen for trikken på linje 1 Minde – sentrum på søndager og etter klokken 18 på hverdager. Sporveien sparte ti dagsverk om søndagene og bussene gikk hvert 7.-8. minutt mot trikken hvert 10. minutt. Senere på året vedtok bystyret at bussen skulle overta for trikken på permanent basis. Økonomi var begrunnelsen for å legge ved.
Trikken i trikkesløyfen på Minde på begynnelsen av 1960-tallet. Foto Trikkebyen.no.
Trikken på vei mot sentrum. Foto Norvin Reklamefoto på oppdrag for Freia på Minde. Se skilt på kiosken. Norvins samling. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Slutt med trikken etter 37 år
Nyttårsaften 1965 kjørte trikken sin siste tur mellom sentrum og Minde, etter 37 års drift. Ca. Kl. 17.45 gikk et flaggpyntet stuende fullt vogntog, sliteren nr. 106 fra 1921 og tilhenger nr. 120, fra trikkehallen på Møhlenpris. Det var så stor interesse for å ta avskjed med trikken at tre ekstra vognsett av nyere type måtte settes opp. Etter turen opp til Minde gikk nr. 106 tilbake til Byparken. Her talte ordfører Harry Hansen og Sporveiens musikkorps spilte Chopins sørgemarsj. Deretter gikk trikken via Marineholmen tilbake til Møhlenpris.
Einar Cook vant anbudet om å hogge opp 21 sporvogner og to snøploger. Mastene på linje 1 ble fjernet og kjøreledningen solgt til Sporveiens hyttelag for 6000 kroner. Etter hvert ble skinnene fjernet, men i trikkesløyfen på Minde ble de liggende. For noen år siden ble de gravd frem og ble en del av Ambrosia Tønnessens plass.
Siste reis fra Minde 31. desember 1965. Foto Atelier KK for AS Bergens Sporvei.
– Burde vært rundkjøring for sporveien
– I Årstad, innlemmet i Bergen, burde det ha vært anlagt rundkjøring for sporvei, fra Danmarksplass om Fløen eller Haukeland sykehus med tilkobling til linje 2, sentrum-Fridalen. Da ville man ha fått rundkjøring i begge retninger. Her kunne reguleringsmyndighetene skylde på sien forgjengere. De lot sjansen til østlig forbindelse gå fra seg da kommunen bygget linje 1 til Minde i 1920-årene. Uansett var gatene på Årstad bygd for smale og for krokete for skinnegående trafikk i øst-vestlig retning, heter det i boken «Sporveien i Bergen 1897 – 1997», Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten, AS Bergen Sporvei 1997.
Først i 2022, når Bybanens linje 2 til Fyllingsdalen etter planen skal tas i bruk, vil tverrforbindelsen være etablert. Da har det gått 98 år siden trikkens linje 2 var klar frem til Fridalen.
Film fra siste trikketuren: