Bergensområdets første travbane ble åpnet på Kronstad i 1890

De første travløp i Bergensområdet foregikk på islagte vann. Den første travbanen på landjorden ble åpnet på Kronstad i 1890.  Banen ble kalt Kronstadbanen og ble i utgangspunktet nyttet av rikfolk til kjøring med tråsykkel (velociped). Det første registrerte løp med premiekjøring med hest i distriktet skjedde på Nordåsvannet i 1881.

Bergen Travsportsforening ble startet i 1888, og 28. februar 1889 ble det første offisielle travløpet ble arrangert på isen på Tveitevannet, med hesten Gløsen, eid av Besse Nilsen, med spisslede som vinner.

Den første travbanen på landjorden i Bergen kom altså på Kronstad, på tomten der det senere kom NSB-verksted og hvor Høgskulen på Vestlandet ligger i dag.

Hjalmar Løbergs eiendom

Sentralt i arbeidet med en travbane i Årstad stod stortingsmann, ordfører og gårdbruker Hjalmar Løberg. Han hadde store eiendommer, blant annet på Kronstad der jernbaneverkstedet og senere høyskolen kom. På gamle kart blir eiendommen kalt Kronstadmo og grenset til Nymark.

Banen ble kalt Solheimsbanen og var i utgangspunktet brukt til kjøring med velociped, en tråsykkel med stort forhjul og lite bakhjul. En 415 meter lang bane ble gjort klar for hestekjøring, og i 1890 ble det første løpet arrangert.

For underholdning og avl

Folk sluttet tallrikt opp om løpene, som ble arrangert både for underholdningens skyld og for å fremme avl av de beste og sterkeste hestene. Skulle hesteeierne sikre seg pengepremier, måtte man ta med hestene til Østlandet.

De fleste hestene kom fra gårder i distriktet. Nils Kvam i Sogndal hadde hesten Bakkemann, som skal ha vunnet to løp. En meget rask hest var Lisbeth, som løp 500 meter i 1905 og fikk blå sløyfe og diplom. Hesten hadde tilhørt proprietær Jacob Jacobsen og levde sine siste år på Starefossen gård.

Måtte vike for jernbaneverksted

Hjalmar Løberg døde i februar 1906. I 1906 ble Kronstadmo solgt til Norges Statsbaner, som bygget jernbaneverksted på eiendommen. I første omgang søkte NSB Årstad herredstyre om «tilladelse til bygning af et provisorisk dynamitoplag» på eiendommen. Solheimsbanen ble brukt som travbane til 1908. Ifølge «Hest for alle pengene» av Tormod Valaker ble det som regel holdt en kjøring om våren og en om høsten i årene etter, mens iskjøringene på Tveitevannet og Nordåsvannet avtok. Siste løp på Tveitevannet er registrert i januar 1917 da gårdbruker Johs. Frydenbø og lærer B. Wikør hadde med seg hesten Sogndølen.

Fra 1919 til 1923 ble det kjørt travløp i Midtundalen, på en 1000 meter lang strekning. 17. juni 1923 åpnet Nesttun travbane.