Fra Møllendalsveien til nordenden av parsellhagen i Fløen stiger terrenget ca. 15 meter. Her skal opp til 14,5 meter dype løsmasser fjernes for å komme frem til fast fjell for påhugg for Haukelandstunnelen. Den skal gå til Kronstad og blir den minste av to tunneler på Bybanens linje 2 til Fyllingsdalen. God sikring av løsmassene med spuntvegger skal hindre ras.
Kommunen fikk i forbindelse med reguleringsplanarbeidet med bybanetraseen i Fløen-området bekymringsmeldinger fra beboere i området angående mulig skredfare i forbindelse med etablering av bybanen. Sweco har på oppdrag for Bergen kommune vurdert skredfaren og konkluderer med at den er liten ved forsvarlig anleggsarbeid.
Sand og grus i løsmassene
Det er planlagt å etablere åpen byggegrop fra Møllendalsveien, gjennom parsellhagen til bergpåhugg. For å komme til fast fjell med tunnel til Haukeland, er det på grunn av de terrengmessige forholdene, bebyggelse og jernbanetunneler, planlagt at løsmassene må stabiliseres med spuntvegg. Spunten må etableres fra eksisterende jernbanespor/uttrekksspor og inntil påhugget like bak bygget i parsellhagen. Løsmassene består av sand og grus, som generelt har lite problemer med utrasinger så sant naturlig skråningshelning ikke økes uten sikringstiltak eller at det tilføres tilleggsbelastninger nær skråningstoppen.
Her i nordenden av parsellhagen er det registrert opp til 14,5 meter dype lag med løsmasser, dvs at fast fjell ligger på nivå med Møllendalsveien.
Området som bekymringsmeldingen omtaler ligger i skråningen på nedsiden av Årstadvollen og består i stor grad av løsmasser. Flaten på Årstadvollen utgjøre et stort breelvedelta avsatt opp til havnivå i slutten av siste istid.
Flaten danner toppen av deltaet og markerer havnivået ved tidspunkt for avsetning. Ved byggingen av UiBs nye Odontologibygg var massene eksponert i byggegropen. Massene består av grus og sand.
Fra Møllendalsveien stiger terrenget med varierende bratthet. Bak boligblokken Fløenbakken 50-50B har det vært uttak av sand- og grusmasser. Her er terrenget stedvis opptil 40°.
Grunnundersøkelser
Det er gjennomført en rekke grunnboringer som viser at det er betydelig mengder løsmasser. Største observerte mektighet ligger i nordlig del av parsellhagen hvor løsmasselaget er 14,5 m tykt. I øvre del av Årstadgeilen (nord) er det mindre løsmasser (ca. 2 m). Det er ikke utført grunnboringer ved skråningstoppen ved Alrekstad skole. På østsiden av Årstadgeilen 25 er det utført grunnboring som viser at løsmassene her er fra 7 til 13 m tykke.
Løsmassene består av et øvre lag bestående av sand ned til ca 3 til 5 m dybde, og et nedre lag med antatt grus over berg. Det er ikke funnet tegn til at det her er morene eller finkornete masser. Bergoverflaten fremstår kupert i området ved parsellhagen og det skrår opp mot Årstadgeilen.
Ingen registrerte skred i området
I NVEs register over skredhendelser er den ingen registrerte skred i området. Bekymringsmelding trekker frem en utrasing på 30-tallet, i området som ble benyttet for uttak av masser. Uttaket ses i dag tydelig i kotene. I skråningen observeres flere mindre groper/rasskar som viser mindre utrasinger i skråningen. Det er ikke observert former som tilsier en større kollaps. Terrenghelningen i gropen er lokalt opp til ca. 40° og er betydelig brattere enn langs flankene på siden av uttaksgropen.
Sandtak i Fløenbakken fotografert av Atelier KK 28. januar 1928. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen. Etter uttak raste noe masser ned fra de bratteste partiene.
Vurdering av skredfare
Løsmassene i området består overveiende av vekslende lag av grus og sand. Finstoff vil eventuelt finnes i bunnlagene som i hovedsak avsettes på dypere vann eller eventuelt som bunnlag under skrålag. Det er ingen tegn til finstoff i grunnundersøkelsene i området under parsellhagen og eller i boringene som finnes i øvre del av området. Massene i brattskråningen opp mot Årstadgeilen består trolig utelukkende av sand og grus. Dette støttes bildet fra 1928 (over), samt at det tidligere er tatt ut masser derfra.
Spunting nødvendig
Det vil som nevnt være en forutsetning for arbeidene at vegger (spunt) prosjekteres til å motstå jordtrykket fra omkringliggende masser for å sikre arbeidssikkerheten og lokalstabiliteten rundt gropen. Terrenget omkring der spunten planlegges er nå stabilt, og etableringen av spunten vil ikke forringe stabiliteten, snarer forbedre den.