Mistet jobben som prost og stortingsmann, ble gårdbruker og ordfører i Årstad

Ole Nicolai Løberg mistet jobben som stortingsrepresentant og prost, men kom sterkt tilbake: han ble gårdbruker og ordfører i Årstad og forfatter av et imponerende verk om norske fiskerier.

I dag er det i første rekke Løbergsveien, fra Michael Krohns gate til Mindeveien, som minner oss om far og sønn Løberg, Ole Nicolai (1804-1868) og Hjalmar (1831-1906). Begge var dyktige og frittalende. Ole Nicolai måtte gå fra jobb som prost og plass på Stortinget. Hjalmar kom også på Stortinget og havnet i fengsel for majestetsfornærmelse.

I Årstad hadde de begge en høy stjerne, anerkjente både som bønder og som lokalpolitikere. Begge ble ordførere i Årstad. Noe av det første skjedde etter at Årstad hadde gått inn i Bergen var å kalle veien mellom dagens Vikens gate og Minde for Løbergsveien i 1916.  Siden kom veinavnene Løbergsalleen og Løbergstien oppkalt etter de to.

Prest og politiker

Ole Nicolai Løberg (1804-1868) vokste opp i Sandsvær ved Kongsberg. Han var prost, stortingsmann og forfatter og gift med Wilhelmine Petrine, født Egidius. Løberg ble sogneprest i i Vikedal i 1827, fra 1837 også prost i Ryfylke prosti, men ble suspendert ved kongelig resolusjon av 2. august 1845 og fradømt sine embeter ved prosterettsdom samme år. Han satt på Stortinget for Stavanger amt fra 1839, men måtte trekke seg fra Stortinget etter dommen.

Løberg ble avsatt på grunn av ulike klagemål mot han som stortingsmann. Det var ikke jobben som prost han ikke skjøttet bra nok, men i den tid var tap en jobb gjerne ensbetydende med at man mistet en annen jobb også.

Radikal og uredd

Løberg var en svært dyktig mann, radikal og uredd, en foregangsmann i det praktiske liv. Han drev fiske på Nordland og skogbruk og jordbruk på Vestlandet.

Årstadposten har ikke klart å finne frem til hva Løberg hadde gjort, men siden han var en frittalende mann med mange ideer var det nok mange som ville ha han fjernet både fra prekestol og stortingsbenk.

Foreslo nedslakting av syke sauer

I 1837 var en rekke sauebesetninger på gårder på Løbergs hjemsted Vikedal angrepet av skabbesyke. Løberg skrev da til amtmannen og bad om at lensmannen måtte «blive beordret til at føre de fornødne Foranstaltninger til Sygdommens Utryddelse eller Standsning». Dyr med tydelige symptomer måtte slås i hjel, også dyr i «sjuke» besetninger burde tas av dage.

Lensmannen ble pålagt å informere bøndene om at syke sauer for all del ikke måtte slippes sammen med friske. Noen år senere fikk kommunene påbud om å gå drastisk til verks, og nedslaktingen fikk et bredt omfang.  Løbergs iherdighet vant altså gjennom slag etter noen år.

Drev Store Solheim gård i tolv år

I 1847 kjøpte han gården Store Solheim i Årstad og flyttet hit. Ifølge enkelte kilder skal en del sambygdinger med Løberg som støttet saken hans, ha flyttet med Løberg til Bergen. Selv om Løberg mistet både presteembete og stortingsplass var han velkommen i Årstad, hvor han var ordfører fra 1850 til 1856. Gården lå høyt og fritt over Årstad-bygden. Gamle bilder viser sammenhengende jordbruksområder. I 1855 ble Bergens Mekaniske Verksted opprettet i Solheimsviken, men det skulle gå mange år før «den nye tid» skulle nærme seg Store Solheim.

Etter å ha drevet gården i tolv år overlot Ole Nicolai Løberg den i 1859 til sønnen Hjalmar. Året etter døde Ole Nicolais kone Wilhelmine 26. august 1860, 54 år gammel. Hun hadde da adresse Store Solheim.

Ole Nicolai Løberg, som da var 56 år, giftet seg senere med en 29 år yngre kvinne, Ida Helene, født Nilsen i Bergen i 1833.

Ble gårdbruker i Romsdal

Ved folketellingen i 1865 bodde Løberg (61) sammen med sin kone Ida Helene Løberg (32),  med to tjenestefolk i Grytten prestegjeld i Veblungsnes i dagens Rauma kommune i Romsdal. Han var da gårdbruker og selveier.

Løberg var en foregangsmann både når det gjaldt landbruk og fiskeri. I 1864 ga han ut verket Norges Fiskerier, den første samlede fremstilling av dette emnet. Boken ga han sølvmedalje på fiskeriutstillingen i Boulogne-sur-mer i Frankrike i 1866.

Ole Nicolai Løberg døde i 1868, 64 år gammel, mens hans kone Ida Helene døde i januar 1902, 68 år gammel.