Gimle gård har gitt navn både til to skoler og basketballklubb samt to veier som går på kryss og tvers i området på nedsiden av Ibsens gate og Haukelandsveien, Gimlebakken og Gimleveien. Gårdshuset, som ligger sentralt i området, har i dag adresse til Ibsens gate. Det flotte, gamle våningshuset er trolig omkring 150 år gammelt, mens den «nye» bebyggelsen som er kommet på den gamle gården stort sett ble bygget på 1920- og -30-tallet.
I 1645 ble Haukeland og Landås utskilt fra Lungegården. Området gikk fra Haukeland i nord til Kolstien i sør og hadde felles eier til 1853. Det var lenge lite oppdyrket, og få mennesker bodde her. På Landås gård og de fire husmannsplassene Kolstølen, Nedre Landåstræet, Øvre Landåstræet og Lægdene bodde det bare 29 personer ifølge folketellingen i 1801.
Åtte barn arvet gårdene på Landås
Edvard Eilertsen Hagerup og Ingeborg Janson Hagerup (Edvard Griegs besteforeldre) var de siste som eide storgården før den ble delt opp. Edvard var utdannet jurist og ble valgt til Stortinget fra Bergen i 1814, 1824 og 1827. Han var president i Lagtinget 1827-28 og eide Stiftsgården i Bergen fra 1809 til 1853. Ingeborg døde i 1849, mens Edvard levde til 1853. I 1858 ble hele området delt mellom deres åtte barn. Datteren Edvaldine Margrethe, født 1811, gift med oberstløytnant Kühle, fikk Gimle.
Gimle grenset til Haukeland hovedgård, Fridalen og Fageråsen. Størsteparten av eiendommen lå ned mot Haukeland, med en lang, tynn snipp langs Fridalen gård og sørover til Fageråsen gård. Grensen mellom mange av gårdene gikk i Landåsveien.
Våningshuset på Gimle gård kan være bygget ikke mange år etter at gården ble selvstendig. Mange av gårdene som ble delt opp i 1858 gikk raskt ut av Hagerup-barnas eie. Om det var familien Kühle som bygget Gimle gård har vi ikke funnet ut av. Folketellingen for 1875 forteller imidlertid at Edvaldine Margrethe Kühle da bor i Langestrand sogn i Larvik i Vestfold. Mest sannsynlig er hun enke, selv om dette ikke nevnes. Hun er da pensionistinne og bor sammen med datteren Karoline Marie Kühle, født 1836, og datterdatteren Ida Kühle Geelmeyden, født 1863, samt en tjenestepike. Edvaldine døde i Larvik i 1887.
Familien Jessen overtar Gimle
Ifølge folketellingen for Årstad herred i 1875 bor det 11 personer under bostedsnummer 162 Gimle. Det er familien Jessen samt to tjenestefolk. Husfader Carl Theodor Jessen var født i Katrinch i Danmark i 1805 og altså 70 år da folketellingen ble foretatt. Hans kone Johanne Lydia Jessen, født Lynichen, var født i Bergen i 1832. Deres syv barn var født mellom 1854 og 1869: Fredrik Mohn Jessen, Emilie Karoline Jessen, Therese Helene Wilhelmine Jessen, Laura Johanne Jessen, Dagmar Jessen, Johanne Lydia Jessen og Carl Thedor Jessen. Emilie, som var den eldste, var syerske, mens Carl Theodor var landbruksskoleelev, men er ført opp som tilreisende på gården da folketellingen ble foretatt. Samtlige er født i Årstad. Utsæd var «havre: ¼ poteter, rotfrukter: 4». På gården var det én hest og fire kyr.
Odelsgutten ble dyrlege
Man skulle kan skje tro at odelsgutten Carl Theodor Jessen jr. satset på å overta gården, men gutten må ha vært meget evnerik og hatt boklige interesser. Folketellingen for 1910 forteller at «amtsdyrlæge, exporrt- og karantenedyrlæge» Carl Theodor Jessen bor sammen med sin kone Isca Wilhelmine Sophie og deres barn i Dronningens gate i Stavanger.
Folketellingen i 1891 forteller at familien Jessen har flyttet fra Gimle gård og bor i Lille Øvregate 22. Carl Theodor snr. er 86 år. Han bor sammen med konen Johanne og barna Emilie Caroline, Johanne Lydia og sønnen Fredrik. Heller ikke Fredrik har overtatt Gimle. Han er jungmann på dampskip.
Kronstad mellom 1886 og 1888. Våningshuset på Gimle gård er godt synlig nedenfor gravplassen på Møllendal. Mellom Gimle og Kronstad hovedgård gikk det en allé. Foto Knud Knudsen, Klassisk KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
To gårder med gartneridrift
Folketellingen for 1900 for Årstad herred forteller at Gimle, gård nr. 14, er delt i to, bruksnummer 6 og 29, som begge bl.a. driver gartneri. Til sammen bor det 27 personer på de to gårdene.
På bruk 6 bor det 21 personer. Det drives det med korn/poteter, kreatur, fjærkre, bikuber og kjøkkenhage. Gårdbruker og handelsgartner Dankert Dankertsen Skagen bor på gården sammen med sin kone Anna Skagen, født Monsen, samt fire tjenestefolk. På gården bor også gartnersvenn Mikal Dankertsen Skagen, hans kone Gunhilde og syv barn. Både Dankert og Mikal er fra Indre Holmedal i Sunnfjord. Her kommer også flere av tjenestefolkene fra.
På bruk 29 bor handelsgartner Axel Secher, født i Hamburg, hans kone Dorthea, to barn, en tjenestepike og en gartnersvenn. I 1922 har familien flyttet til sentrum.
En kartskisse fra 1916 forteller at våningshuset på gården er merket av som gartner Skagens våningshus. Nordvest for huset lå det en løe, ellers var det diverse drivhus på eiendommen.
Våningshuset på Gimle gård er det store hvite huset med røde takstein og flere utbygg i andre rekke på nedsiden av Ibsens gate. Foto Google Maps. Klikk på bildet for forstørrelse!
Våningshuset på Gimle gård sett fra sør.
Utparsellert for omkring hundre år siden
Omkring 1916 ble eiendommen utparsellert til boligtomter. I dag er det bare våningshuset som står igjen. Det har adresse Ibsens gate 113A. Den store hvite sveitservillaen med midtgangsplan ble trolig bygget på siste halvdel av 1800-tallet, Det er bygd på to fløyer mot nordvest og sørvest. Dette har trolig skjedd i forbindelse med innredning av flere leiligheter. Innvendige forandringer har skjedd i 1916, 1917 og 1939. I 1917 ble det foretatt utvendige forandringer etter tegninger utarbeidet av byarkitekt Kaspar Hassel.
Gimle hovedgård var i mange år i kommunal eie og ble blant annet brukt som reservelegebolig av Haukeland sykehus. Det har vært eid av private siden 1990-tallet.
Verneverdig
– Huset er nokså opprinnelig og er et av de få gårdshusene som er bevart i området. Huset har slik sett stor historisk verdi, og er absolutt verneverdig, heter det i rapporten «Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer» i Landås bydel. Åsgard (norr. Ásgarðr) er i norrøn mytologi for øvrig plassen som æsene bygget til seg selv, midt i Midgard, for at menneskene ikke skulle kjenne seg alene og forlatt.
Blondehuset fotografert av Knud Knudsen mellom 1865 og 1867. Klassisk KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Blondehuset flyttet til Milde
Det mest kjente huset på gården Gimle er Blondehuset, som lå på en eiendom som i 1863 ble utparsellert fra Gimle. Samme år kjøpte gassverksdirektør Peter Wilhelm Neumann huset. Adressen var Haukelandsveien nr. 29. Huset ble demontert i 1974 på grunn av Haukeland sykehus sin utvidelse. Blondehuset ble satt opp igjen i 1991 i Arboretet på Milde. Huset har fått sitt navn etter det rikt ornamenterte listverket.