Minde-trikken skulle gå i Solheimsgaten og Fjøsangerveien

I 1910 var planen å legge trikkelinjensørover i Årstad i Solheimsgaten. Dette bildet er tatt av Atelier KK mellom 1920 og 1922 utenfor Solheimsgaten 7, der Sigurd Aarø & Co. AS holdt til. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Et kart over Solheimsviken fra 1910 forteller en historie som trolig er ukjent for folk flest: trikken til Minde skulle etter planen gå i Solheimsgaten og Fjøsangerveien, ikke i Bjørnsons gate og Inndalsveien. Da jernbanen ble flyttet til østsiden av Store Lungegårdsvann i 1913, ble traseen over Solheimsviken ledig.

Bergensbanen var åpnet helt frem til Christiania 27. november 1909, og idet toget passerte Solheimsviken fikk passasjerene et inntrykk av det betydelige industristedet som hadde vokst frem.

Kart fra 1910 over sentrale strøk av Årstad. Trikkelinjen Skulle etter planen gå i Solheimsgaten og Fjøsangerveien. Klikk for bedre oppløsning!

Fra 1883 til 1910 var Solheimsviken stoppested på Vossebanen, men samme år som kartet kom ut ble Solheimsviken oppgradert til stasjon. Allerede i 1913 ble imidlertid stasjonen lagt ned. Bergen nye stasjon på sørsiden av Lille Lungegårdsvann og ny jernbanelinje via nye Kronstad stasjon ble tatt i bruk. Dermed ble det bare i tre år at reisende til og fra hovedstaden fikk et glimt av Solheimsviken.

Tre trikker i Inndalsveien, dit linjen kom i 1924. Foto Atelier KK for Bergen Veivesen. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Overtok jernbanens trasé

Da kunne trikken overta jernbanens trasé fra Strømbroen til Solheim skole, og «Hovedveien til Fjøsanger. Proj. Elektrisk Sporvei», som det står på kartet, ble tatt i bruk av bilene. Trikken ble ført frem til Solheimsviken stasjon i 1919, til Inndalen i 1924 og til Minde i 1928.

Da jernbanens stasjon for det sentrale Årstad ble flyttet fra Solheimsviken til Kronstad, kom det et folkekrav fra folk i Solheimsviken om vei mellom de to stasjonene. Veien, som ble kalt Jernbaneveien og senere Bjørnsons gate, kom ganske raskt etter at Kronstad stasjon var opprettet. Men først i 1924 ble det altså lagt trikkelinje i gaten.

Skinner ble liggende til 1980-tallet

Der Fjøsangerveien og Bjørnsons gate i dag deler seg i to gater gikk jernbanen noenlunde rett frem, over det fremtidige industriområdet i Fabrikkgaten, over gården Solheimsmyren, på vestsiden av Solheimsvannet og noenlunde parallelt med Fjøsangerveien frem til Minde stasjon. Gammel og ny jernbanetrasé møttes ved nordenden av Solheimsvannet.  På foto fra 1980 ligger fortsatt den gamle skinnegangen mellom Fabrikkgaten og Solheimsvannet. Først ved dagens rundkjøring nord i Kanalveien gikk de to skinnene sammen til ett løp.

Gustav Brosing tok bilde av dette gartneriet i Solheinsgaten 51 1. mars 1961. Ifølge kartet fra 1910 lå det Henningsens Gartneri på vestsiden av Solheimsgaten. Gustav Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Flere gartnerier

Kartet forteller om betydelig gartnerivirksomhet. I nordenden av Bjørnsons gate lå Ingvaldsens gartneri. På østsiden av dagens Danmarks plass var det marker; bare noen mindre veier gikk gjennom området. Amlands Gartneri og Berles Gartneri lå mellom jernbanelinjen og de mange små husene i Solheimsgaten. Begge gartneriene hadde en rekke drivhus. På sørsiden av Berles Gartneri lå Solheim skole. Solheims Traadfabrikk og L. J. Danielsen jr.s Garveri var foreløpig de eneste virksomhetene i området som nå har fått navnet Kronstadparken. Henningsens Gartneri lå på vestsiden av Solheimsgaten.

Wingaards Støperier var den første virksomheten i Årstad ved bygrensen. På denne tomten kom senere Jørgen S. Lien. Ned mot Solheimsviken lå bl.a. Kulkompagniet af 1871, Noltes Tobaksfabrik, Bergens Mekaniske Værksted. Litt lenger ute, ved Krohnviken, lå Krohnvikens Bryggeri, Chr. Von Tangen jr. og en jodfabrikk. Området ovenfor Krohnvikens Bryggeri ble kalt Solheimsbakken.

Mange bolighus står fortsatt

Så godt som samtlige hus i Solheimsgaten er nå historie, men i Bøhmergaten står de fleste husene. Det samme er tilfelle for en del av husene i Løbergsveien og Halvar Lunds gate (i dag gangveien mellom Løbergsveien og Hordagaten). Bergens Mekaniske Verksteds skole, som lå på østsiden av Løbergsveien, ble revet i 1978. En gate som er borte er Bedehusgaten, men bedehuset som ga navn til gaten er gjenoppført på Gamle Bergen.

Der Ny-Krohnborg skole (ovenfor Løbergsveien) kommer i 1924 er det marker. Fattighjemmet i Løvstakkveien (senere Vikens gate 6), som ble åpnet i 1896, er også med på kartet. Det fikk siden flere navn, Årstad Gamlehjem og Solheim Gamlehjem, og ble revet i 1978.

Solheimsviken jernbanestasjon. Trikken overtok traseen til jernbanen da Bergen fikk ny stasjon og linjen ble lagt på østsiden av Store Lungegårdsvann via Kronstad og til Minde. Fjøsangerveien med den nedlagte jernbanestasjonen til venstre. I bygningen nærmest lå en filial av Nygårds handelsforening. På høyre siden Forum Kino. Fra stasjonen ble lagt ned i 1913 til 1938 var det underpostkontor i bygget. Siden ble huset bl.a. brukt som snekkerverksted og bolig. Det ble revet i 1961 i forbindelse med utvidelse av Fjøsangerveien. Fotograf ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet/Bergen Byarkiv.