Det var viktigere at barna gjorde en innsats på gården enn at de gikk på skolen, mente foreldrene til barna på Årstads første faste skole ved Årstadbroen på Haukeland. Derfor var det bare hvert fjerde barn som møtte opp i Årstads første faste skolehus de første årene, ifølge Just Bings «Årstads historie».
Første gang vi hører om skolevesenet i Årstad er i 1829, da distriktet ble delt inn i fire roder; Isdalsgårdene; Årstad, Fløen og Møllendal; Haukeland til Slettebakken og Kronstad og Solheim. Etter sogneprestens forslag skulle det være omgangsskole tre måneder i året for Årstad og Møllendal og to måneder for de tre andre rodene. Men skolekommisjonen bemerket at folk i Isdalen var fattige og ikke kunne klare så lang skoletid og at de måtte fritas for å betale bidrag for undervisningen.
Lønnen til omgangsskolelæreren ble satt til 16 spesidaler inkludert kost og losji, men den aktuelle læreren ville ikke gå under 20 spesidaler, så det ble lønnen de første årene.
Å arbeide på gården, som å hjelpe til med potetopptagning., var en viktig syssel for skolebarn på 1800-tallet. I mai hadde elevene fri for å delta i våronnen. Fotograf Knud Knudsen, 1864-66. KK-klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Skolefri i våronnmåneden mai
Allerede i 1830 går skolekommisjonen inn for fast skole. Få gårder egnet seg for omgangsskole, men saken stopper opp av økonomiske grunner. I mars 1831 har man imidlertid muligheter for å få leie lokaler i fellbereder Møllers hus ved Årstadbroen på Haukeland. Gårdeierne utenfor bondestanden sier ja, mens forpakterne er imot. Skolekommisjonen i Årstad mener de er negative «av mangel på innsikt i saken».
Skolesaken går imidlertid sin gang. Det blir bestemt at skolen skal drives seks måneder i året, fra oktober til ut juni, med unntak av mai. Da skulle barna ha skolefri for å kunne hjelpe til på gården. Det var skoleplikt for alle, men barn under ti år var ikke pliktige til å komme på skolen i vintermånedene.
Store barn underviste førsteklassingene
Skoletiden var seks timer per dag, fra 9 til 12 og fra 13 til 16. Én lærer underviste barna, som var fordelt på to klasser. Det fikk man til ved å bruke datidens yndete «Lancastersystem». Det fungerte slik at barna i første klasse lærte å stave og lese, ble undervist av ett av de store barna, mens læreren underviste andre klasse i bibelhistorie og religion.
I bestemmelsen heter det: – Til øvelse i skrivning og regning utvelges seks timer ukentlig. I skrivning undervises alle guttene, dog ikke før de er kommet i andre klasse, men av pikene de som de måtte ønske eller hvis foreldre ønsker det. Til undervisning i regning er intet barn forpliktet, uten det av dem selv eller foreldre ønsker det.
Bare ni av 40 elever var på skolen
Fellbereder Møllers hus ble likevel ikke valgt som lokale for Årstads første faste skole. I stedet valgte man Hagelsteens hus, også dette ved Årstadbroen. Fremmøtet var ikke imponerende. Da presten Kamstrup en onsdag i slutten av mars 1833 gikk opp for å inspisere skolen, var det bare ni barn på skolen, mens 40 barn var skolepliktige. Det var godt vær, så det fantes ingen unnskyldning. Han sjekket protokollen og så at det var ganske vanlig at bare omtrent en fjerdepart av de skolepliktige pleide å komme.
Man måtte erkjenne at lokalet ikke var det behageligste oppholdssted. Det ble skrevet brev til huseier Hagelsteen om at både loft og gulv var «brøstfeldig» (forfallent) og ett vindu var dårlig. I lærerens rom måtte alle dører og vinduer settes i stand.
Haukeland gård var blant stedene hvor det ble holdt skoleundervisning før det kom fast skole i Årstad. Barna på Haukeland gård fikk kort vei da den nye skolen kom ikke langt unna. Dette bildet av Haukeland gård er tatt ca. 1890. Ukjent fotograf. Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fremgang over hele linjen to år etter
Allerede i 1835 er forholdene atskillig bedre. Elevtallet hadde økt fra 56 til 70. Som to år før var det bare 40 som kunne lese rent i bok, men Luthers lille katekisme leste 50 mot 42, Luthers forklaring 40 mot 24 og bibelhistorie 40 mot 30. I 1833 kunne bare 21 skrive bokstaver; to år senere kunne alle skrive. Regneferdigheter var mye bedre, det samme var tilfelle var sang eller salmodikon (strykeinstrument fra 1820-tallet for å akkompagnere salmesang).
Pisk og gulrot
Det gale var imidlertid at foreldrene mente det kunne vært nok når barna hadde lært å lese og kunne sin katekisme. De trengte ikke å gå på skolen fordi det var så mye å gjøre hjemme. Det som hjalp var premier til de flittigste og bot til foreldre og foresatte som ikke sendte barna til skolen.
På Isdalsgårdene fortsatte man med omgangsskole høst og vår, og barn under ti år fra disse skolene trengte ikke å komme på skolen nede i bygden. Man forlot etter hvert «Lancastersystemet» fordi man kom til at det var for mye for én mann å undervise barna i alle timer og i alle fag. En hjelpelærer ble ansatt, og på 1840-tallet ble han byttet ut med en hjelpelærerinne, som skulle undervise pikene i håndarbeid.
I 1842 ble Grønvold sogneprest. Han gikk raskt inn for å få bygget eget skolehus, og midt på 1840-tallet gikk forslaget igjennom. Takket være gave på 100 spesidaler fra Johan Plate Krohn og lån fra Opplysningsvesenets fond og fattigkassen ble Årstad skole (senere omdøpt til Haukeland skole) en realitet i november 1846.