Bjarte Gjersvik Malum er hans egentlige navn, men som artist har han i femten år gjort seg kjent verden over som Balle Malurt. 14. mai kommer artisten fra Landås med EP- og LP-en Balle Malurt: «Irish Brew», en samling av far og sønnen Emils fire favorittlåter.
Det er Big Day Records som gir ut digitalversjonen av EP-en Balle Malurt: «Irish Brew». Platen slippes 14. mai, og LP-versjonen gis ut i samarbeid mellom Fucking North Pole Records, Punkebjartes Punkeplater, Lukket Avdeling Records, Svindel Records og Naked Hollywood Records.
Balle Malurt på Facebook, PunkeBjartes Punkeplater på Facebook.
Under sitt alias Balle Malurt debuterte Bjarte Malum i 2002 på en gatekonsert til støtte for okkupanter i Bergen. Derfra var veien kort til Torgallmenningen og den historisk store antikrigs-demonstrasjonen som samlet over 3000 mennesker. Den legendariske Strange Days-festivalen i Telemark ble avlagt besøk før han de neste årene ble hanket inn til det som kunne krype og gå av oppvarmingsjobber for gjennomreisende band i Bergen, som Jimbo Jones, Livstid og The Spectacle. Balle produserte fortløpende låter parallelt som han skrev for sine andre bandprosjekt, driftet et ukentlig radioprogram, booket konserter og bedrev lyssky politisk virksomhet.
Opptak av det meste av Balles show på Jamnesty – a Human Rights Concert på Det Akademiske Kvarter 2. mai:
Spilte på Blitz-huset
Første spillejobb på Blitz-huset i Oslo var i 2006. Ikke alle crustpunkerne var like begeistret for en bergenser som spilte kassegitar, men mollstemt hjerte-smerte på raspende vestlandsk ble fremført og etterfulgt av Hevn, Anti-Batong og Raging Fugitives. Kombinasjonen med fulltidsjobb, deltidspappa og radioprogrammet Aggresso!, som gikk på luften én dag hver uke samt andre bandprosjekt som Freak Oi! Accident, HellHikers og PKP ble det ikke alltid så mye tid til soloprosjektetStoråsfestivalen ble avlagt besøk to år på rad.
USA-turné
Etter lengre tids planlegging ble en USA-turné med amerikanske Paul Needza Friend gjennomført i oktober 2008. Ett av Malurt sine familiemedlemmer mente han reiste rundt i sportsbil med solbriller på, selv håpte han vel på å kickstarte en slags revolusjon der borte. Sannheten ble å finne et sted midt imellom, blant alkoholiserte og godt innrøykte amatørmusikere fra forstedenes white trash-arbeiderklasse og ivrige, glade lokale amatørmusikere med konserter i kjellere og på gaten.
I 2009 gikk Balle i studio for å spille inn demoer. Resultatet ble utgitt på et begrenset CD-opplag som kan fortsatt sjekkes ut på internett. Han ble aldri Ukens Urørt men det var heller aldri planen. Formålet var nemlig å ha et produkt å selge på neste turné. Blandingen av taktfaste, rødsvarte og ambivalente politiske manifest mikset med mollstemt fundering over psykiske problemer og usunt drikkemønster ble presset ut på to forskjellige CD-er og neste skritt kunne tas.
Etter ti år på luften trakk Malurt ut pluggene på Aggresso! Punkrock radio i 2011. Like før dette ble ett av hans mest hardtarbeidende band PKP oppløst etter en mini-affære med britiske Subhumans i Skandinavia og et lite gjennombrudd i undergrunnen. Fortsatt pushet han andres plater gjennom enmannsfortaket Busted Distro, men det skulle likevel gå noen år før neste store punkrelaterte sideprosjekt manifesterte seg.
Hedret Pussy Riot
I 2012 ble det russiske opprørskollektivet Pussy Riot hedret med samle-CD og fanzinen «Pønk er ingen forbrytelse». Balle Malurt bidro sammen med et kobbel med andre norske punkeband. Lokalitetene var alt fra utendørsfestival på en øy utenfor Bergen til superskitne nedlagte fabrikklokaler i regi av sagnomsuste BDIY.
De neste årene viste Malurt sin allsidighet ved å opptre for alt fra rumenske tiggere på Fattighuset, streikende havnearbeidere og på fanzineverksted på biblioteket i Bergen. 2015 ga også rom for en miniturné i Oslo, Gøteborg og Skøvde sammen med Blisterhead som Malurt ga ut først på sitt nye label Punkebjartes Punkeplater.
Bjarte Gjersvik Malum og sønnen Emil i Oslo i 2016; i en pause mellom to konserter. Gitarene er selvsagt med.
Sønnen Emil med på laget
Det var også det året sønnen Emil (da 14 år) for første gang ble inkludert i lineup’en og sammen gjorde de sporadiske konserter på flere av Bergens scener til øredøvende jubel fra Emils bestemødre og deres unge fans i skjønn forening.
2016 ble også hektisk med spilling for yogis på Yogarden i Luster, to opptredener på Ila Brannstasjon og en på UFFA-huset i Trondheim samt på Klimafestivalen og Løvetannmarsjen i Bergen. På Brakstock-festivalen delte han scene med Carl Espen Thorbjørnsen (Grand Prix) og Sushi X Kobe. Hamburg og Bremen ble besøkt sammen med Norgesvennene i Blisterhead etterfulgt av en tre uker lang Europaturné sammen med sønnen.
Unik hendelse i norsk pophistorie
Dette kan nok trygt karakteriseres som en unik hendelse i norsk musikkhistorie som neppe hadde vært prøvd ut før. Far og sønn holdt seg klokelig i nordvestre del av kontinentet der den hygieniske standarden var sånn noenlunde og konsertavtalene kunne stoles på. Hasjrøykende hippiepunkere, gårdsdriftende sosialarbeidere og de obligatoriske skitne punkehusene ble alle avlagt besøk av det utradisjonelle paret. Etter hjemkomst ble året avrundet med en opptreden på Tunghørt-festivalen i Stavanger med bl.a. Totalt Jævla Mørker.
2017 startet med fire konserter i Oslo og Trondheim fordelt på to dager der Balle delte scene med Pappasaft, Sugar Louise og Hallingtons. En digital samleplate med det meget anerkjente amerikanske folk punk-bandet Ghost Mice og norske Lyngfarer (Fork, Regn, Årabrot, Blackbird Raum) bød også på en låt av bergenseren. Dette var forøvrig Balles tredje samleplateutgivelse siden “Motmakt”-samleren til Internasjonale Sosialister litt over ti år i forveien.
Turné i Hviterussland og Russland
Balle Malurt og sønn dro på to ukers lang turné i Hviterussland og Russland. Østeuropeerne var overraskende godt forberedt på norsk visepunk, og kummerlige overnattingsforhold til tross ble turneen en høydare. Problem med visum ble ordnet med å bestikke en offentlig tjenestemann.
Sommeren ble avrundet med en sein og fuktig Kanalrock-konsert før Blisterhead igjen kom til byen og delte scene med Malurt, denne gangen i regi av hans nye bookingkonsept Skamrock. Balle spilte utover høsten til støtte for rusavhengige sammen med Datarock, barnevernsbarn og ikke minst for alle som følte seg forulempet av katastrofen som hadde inntatt Det hvite hus i USA.
Tunghørt fikk igjen avslutte konsertåret før 2018 åpnet med supportjobb for Skalla, den tredje opptredenen på Klimafestivalen og så det så vidt premature releasepartyet for “Irish Brew”-singelen med Charta 77 og Scumbugs på Hulen i april.
Balle Malurt på Jamnesty – en konsert for Amnesty, på Teglverket, Kvartret 28. april 2018. Skjermbilde fra video.
Neste: turné i Nederland
Balle stikker utenlands igjen og gjør en miniturne i Nederland 17. til 20. mai der bl.a. Smashfest og Pinksterlanddagen blir avlagt besøk. Kanalrock skal igjen gjestes med platebutikk og kassegitar første helgen i august. Det sysles med planer om nyinnspillinger av gamle låter tiltenkt en CD- og kassettutgivelse samtidig som det klør i fingrene etter å få ut det nye materialet.
Balle Malurt & Sønn tar DIY-filosofien fra punken, gjør den til sin egen og strekker den ut i utradisjonelle retninger. Med litt mer enn tre grep, en bunke covertolkninger og bøttevis med pågangsmot fortsetter den humpete veien.