Lindealleen på Haraldsplass og Møllendal var Nord-Europas lengste
Den flotte lindealleen på Haraldsplass og deler av Møllendal gravplass var i sin tid Nord-Europas lengste tunnelformede lindeallé. I dag er det lengste sammenhengende strekket av alleen om lag 120 meter langt, men da den var på sitt lengste, gikk den fra Stemmeveien og helt ned til Store Lungegårdsvann. På Haraldsplass var alleen om lag 400 meter lang.
Albert Henrik Mohn kjøpte i 1812 en del av Årstad gård og bygde et sommerhus der. Allerede to år senere satte han i gang med det store prosjektet som i over to hundre år har gledet folk som ferdes i Årstad-området. I 1846 kjøpte sønnen Johan naboeiendommen Rennebø. Da ble alleen ført videre til Grynmøllen, som lå ved dagens kryss mellom Stemmeveien og Bjørndalsbroen.
Lindealleen på Haraldsplass består i dag av 220 trær, mens det opprinnelig var nærmere 900 trær. Med 450 trær på hver side og seks meter mellom trærne var den opprinnelige alleen om lag to og en halv kilometer lang. Den må ha vært et fantastisk skue når den stod med sine store kroner.

Alleen slik den så ut da det var gårdsdrift på «Mohnegården». Foto Olaf Andreas Svanøe, Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Alleen på Haraldsplass mellom 1920 og 1939. Til venstre skimter vi Meyers garveri på Årstadvollen, der Haukeland skole ligger i dag. Fotograf Olai Schumann Olsen. Schumann Olsens samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

På dette bildet, tatt av Widerøes Flyveselskap AS 4. juli 1960 er lindealleen godt synlig gjennom området. Widerøe-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fortsetter på Møllendal gravplass
På grunn av utbyggingen på Haukeland ser vi ikke alleen igjen før på Møllendal gravplass. Der ser vi den først i veien 40-50 meter ovenfor kapellene. Bortenfor kapellene fortsetter den litt lenger nede på høyde med kapellene. Trærne er godt bevart og klippes jevnlig.
Høyden på trærne med løv varier fra seks til 12 meter. Trærne blir beskåret med håndsag helt inn til de gamle knutene når greiene er tre år gamle. Da er greinene ca. to meter lange og rekker nesten bort til greinene på nabotreet. Beskjæringen, som er et nøyaktighetsarbeid som to mann bruker fem uker på, stimulerer til ny vekst.
Ingen trær har dødd ut
Ingen av lindetrærne på Haraldsplass har dødd av naturlige årsaker. Ett tre fikk nytt liv etter alvorlige råteskader. Etter at det råtne var skåret vekk ble den innvendige trestammen smurt inn med tretjære. Noen trær ble skadet i en brann og mistet det meste av veksten på én side. En del trær måtte også fjernes da Regines gjestehus ble oppført i 1955 og da sykehuset ble bygget ut i 1970.
Et lindetre kan bli 1000 år gammelt og 30 meter høyt. Lindealleen kan dermed ha flere hundre gode år foran seg.
Bli den første til å kommentere om "Lindealleen på Haraldsplass og Møllendal var Nord-Europas lengste"