I mange tiår var kioskene et vanlig innslag i bybildet. Her handlet folk sine aviser, ukeblad, sjokolade, tobakk og kanskje is. Med kjøpesentrene forsvant de fleste kioskene. I dag er kiosken på Torget blant de siste av dette slaget på våre kanter.
Narvesen begynte sin virksomhet i Bergen under Landsutstillingen i 1898, da det sørlige tårnet på den store utstillingshallen i Nygårdsparken delvis fungerte som aviskiosk. I 1899 dannet Narvesens grunnlegger, Bertrand Narvesen, sammen med boktrykker John Grieg og sin nære medarbeider M. A. Lea Interessentskabet Bergens Kioskkompagni, med enerett og plikt til å drive avis- og telefonkiosker i Bergen.
De første fem aviskioskene i Bergen kom i 1900. De lå ved Muren, på Holbergsallmenning, på Engen (der teatret ligger i dag), ved Småstrandgaten foran Privatbanken og på Nedre Torv, der Rundetårn senere innvarslet nye linjer i kioskprofilen.
Kioskkompaniet fikk 1971 rett til utvidet vareutvalg, og har siden solgt kortevarer og nytelsesmidler i tillegg til aviser, ukeblad, tidsskrifter og billigbøker, på det meste fra 24 salgssteder.
I skriftet i forbindelse med selskapets 60-årsjubileum skriver Carl O. Gram Gjesdal: – Historien om kiosken i Bergen blir historien om Bergen, så nøye er dens liv knyttet til byens. Dens kasse er et økonomisk barometer, dens vareutvalg et kulturelt.
Rare spir med fornuftig forklaring
Kompaniets kiosker i Bergen hadde i mange år en karakteristisk arkitektur med høye, tilsynelatende meningsløse spir. Utformingen var en tillempet utgave av Finn Berners tårntype som ble innført i Christiania etter konkurranse i 1897. Spirene hadde sin funksjon. De tjente som master for telefonledninger og dannet hetter over avtrekkskanalene for gassoppvarmingen. Nye kiosktyper dukket opp etter siste verdenskrig. En arkitektkonkurranse 1949 ble vunnet av arkitekt Arne Stavdal, leser vi i Bergen byleksikon.
Bildet over ble tatt av Atelier KK for Bergens Kioskkompani i 1959. «Kiosk ved Landåstorget» er tittelen på bildet. Vestbo begynte utbyggingen i området i 1954. I tillegg til ca. 750 boliger oppførte Vestbo i 1957 butikksenteret Landåstorget AS. Bildet er altså tatt etter at senteret ble tatt i bruk. Kioskene hadde lengre åpningstid enn butikkene, som i mange år hadde én langdag i uken torsdag, da butikker flest hadde åpent til klokken 19. Lørdag stengte butikkene klokken 14, mens Mekka hadde åpent en time lenger.
Om tirsdagen kom ukebladene med nytt nummer, og da var det ekstra folksomt både i kioskene og butikkene.
En solskinnsdag i 1959 gjennomførte fotobedriften Atelier KK en fotorunde for Bergens Kioskkompani AS i Årstad-området. Om det til vanlig var så folksomt foran kioskene eller om bildene er arrangert, vet vi ikke. Felles for de handlende er at mennene har hatt og lang frakk. Damene har lue og frakk, og jentene har pene kåper.