Mente det var lurt å lage bossfylling først og så idrettspark på Slettebakken

De første renovasjonsbilene i Bergen ble anskaffet av vognmann Bergesen. Avfallet ble først kjørt til Årstadkaien, deretter fra 1938 til 1960 til Slettebakksmyren. Her ser vi bosstømming med formann Tollefsen, Jacob Stene og Sellevik. Ukjent fotograf og år. Arkivet etter Vann- og kloakkvesenet/Bergen Byarkiv.

I år er det åtti år siden de første planene for et kombinert stadionanlegg og travbane på Slettebakken ble lagt frem. Dessverre valgte den kommunale Idrettsplasskomiteen å anlegge en bossfylling på området for å redusere anleggsutgiftene, slik at terrenget «opfylles». Resultatet ble et sterkt forurenset Tveitevann og en regning på opprydning vi ennå ikke beløpet på. Til sammen ble det dumpet 300 000 kubikkmeter avfall på Slettebakken, tilsvarende 60 000 billass med 5 kubikkmeter avfall.

22 år med bossfylling

Istedenfor å begynne arbeidet med idrettsanlegget i 1938 ble det 22 år med bossfylling på Slettebakksmyren, som hadde vært beiteland for gårdene Nedre Sletten og Nye Slettebakken. AS Ny-Bergen kjøpte området i 1918 og solgte det videre til Bergen kommune. Alternativet til fylling på Slettebakken var et myrområde på Bolstad sør for Mannsverk.

Før området ble tatt i bruk som bossfylling ble bosset fra Årstad og Gyldenpris fraktet til Årstadkaien og fraktet med prammer ut i Byfjorden og dumpet der. Senere ble det fraktet til Kollevåg på Askøy.

Forurenset Tennebekken og Tveitevannet

Den kommunale Idrettsplasskomiteens tanke var å fylle ut myrområdet etter den såkalte Bradfordmetoden. Avfallet ble lagt lag på lag i inntil to meters høyde og deretter trykket sammen. Da utviklet det seg gasser og avfallet ble komprimert. En forutsetning var imidlertid å drenere området, men på grunn av krigen, ble ikke området skikkelig drenert. Forurenset tilsig i Tennebekken mellom fyllingen og Tveitevannet skapte allerede etter få år problemer for blant andre brukerne av kolonihagen. Senere ble man klar over den betydelige forurensningen av Tveitevannet, som fikk målt et av Norges høyeste nivåer av det kreftfremkallende stoffet PCB.

Noen stor virksomhet var det ikke på fyllingen. I 1950 ble arbeidet utført av «3 mann samt 1 hest». Folk var nok flinkere til å gjøre nytte av ressursene den gang.

I 1960 kom Danoanlegget ved Møllendalsveien, og med unntak av et lite område ved fyllingen på Slettebakken avviklet og klargjort for idrettsaktiviteter. I 1962 vedtok Bergen bystyre å planere ut et område på 48 dekar til idrettsformål oppå bossfyllingen til Slettebakken Idrettspark.

Mer om bossfyllingen på Slettebakksmyren på Bergen Byarkiv sine Årstad-sider.

Dette bildet over Mannsverk og Slettebakken til Widerøes Flyveselskap 19. august 1961. Bossfyllingen er avviklet og området tilsådd. Året etter bestemmer bystyret å anlegge Slettebakken Idrettspark på 48 mål av området. Widerøesamlingen, Universitetsbibilioteket i Bergen.