Statsarkivar Just Bing måtte gå fra jobben på Årstadvollen da han ble blind

Statsarkivet i Årstadveien 22 ble tatt i bruk i 1921. Her er det fotografert av Atelier KK mellom 1923 og 1925. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Østfoldingen Just Bing er lokalt mest kjent som forfatter av Årstads historie. Han gjorde en imponerende innsats i sine mer enn 30 år som statsarkivar på Årstadvollen da han ble blind og måtte gå fra jobben.

Just Johan Bing (født 24. april 1866 i Eidsberg, død 23. januar 1954 i Gausdal) er nasjonalt mest kjent som en fremragende litteraturhistoriker.

Just Johan Bing var statsarkivar i Bergen i over 30 år og skrev bl.a. Årstads historie.

Etter Gjertsens skole i Kristiania 1877 og examen artium på klassisk linje 1883 ble han cand.mag. med fagene latin og gresk, historie og geografi. Fra 1891 til 1893 studerte han historie og litteraturhistorie ved universiteter i København, Berlin, Wien og Bonn. Han tok doktorgraden 1894 med en avhandling om den tyske poet Novalis (1772–1801).

Under flere utenlandsreiser gjorde han litterære og kunsthistoriske studier. Fra 1895 til 1901 var han universitetsstipendiat ved Universitetet i Kristiania.

Bing giftet seg i 1900 med Marie (Mimi) Grieg (1872–1941).  I 1901 fikk de sønnen Reidar Johan Grieg Bing, som døde 30. juli 1940, bare 39 år gammel. Ett år senere ble altså Bing enkemann. I 1902 fikk de datteren Aasta Bing, som døde i 1994, 91 år gammel.

Just Bing begynte som stiftsarkivar i 1903 da Stiftsarkivet holdt til på Klosteret. I 1921 flyttet arkivet til nybygg på Årstadvollen. Foto Kristian Strømme, Stiftsarkivet i Bergen.

Statsarkivar i over 30 år

Just Bing ble stiftsarkivar, senere statsarkivar i Bergen 21. september 1903 og hadde stillingen i over 30 år, inntil han ble blind og av departementet ble oppfordret om å søke avskjed. Dette gjorde han, men meget motvillig.

Stiftsarkivet holdt til i den tidligere fattigskolen «Bethlehem» på Klosteret da Bing ble ansatt. Ved et makeskifte i 1914 mellom stat og kommune ble Klosteret 17 byttet mot en stor tomt på Årstadvollen. I 1921 flyttet arkivet til nybygg på Årstadvollen, med adresse Årstadveien 22. Egill Reimers tegnet bygget. Inngangshall og trappegang ga han et visst klosterpreg, til minne om arkivets lokaler på Klosteret. Nybygget vakte oppsikt, og i 1924 fikk Reimers Houens legat for arbeidet.

Just Bing på sine eldre år. Han skrev Årstads historie og var i over 30 år statsarkivar i Bergen. Foto Wikipedia.

Så for seg 400 års virke

I 1919 endret Stiftsarkivet navn til Statsarkivet i Bergen. På Årstadvollen fikk Statsarkivet et stort og tidsmessig arkivbygg. Det var planlagt så langsiktig at de så for seg plass for 400 års virke. Bygget måtte likevel utvides. I desember 2011 tok man i bruk tilbygg som økte kapasiteten fra 15.000 til 34.000 hyllemeter.

I 1922 kom Aarstad Historie, der Just Bing beskriver Årstad herreds historie fra de eldste tider til innlemmelsen i Bergen i 1915.

«Mitt syn er svekket syn, men ikke mitt humør og forhåbentlig heller ikke min arbeidskraft»

– Just Johan Bing var en mann med vidt interessefelt og stor arbeidsglede. Han var produktiv og engasjert, og ikke uten humor, skriver statsarkivar Yngre Nedrebø om Just Bing i en artikkel.

Da han i 1933, 67 år gammel, følte seg tvunget ut av embetet, skrev han en meget spesiell avskjedssøknad, og han kommenterte sin situasjon i studentjubileumsboken: «Mitt syn er svekket, men ikke mitt humør, og forhåbentlig heller ikke min arbeidskraft».

Flyttet til Oslo

Just Bing fratrådte stillingen ved utgangen av 1933 og flyttet til Oslo, hvor han bodde til han døde i 1954, 87 år gammel. Han døde i Follebu i Gausdal og ble gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Med vel 30 år i stillingen er han den som har hatt lengst tjenestetid av statsarkivarene i Bergen.

Just Bing er nasjonalt mest kjent som en dyktig og produktiv litteraturhistoriker. Hans interesser dreide seg etter hvert i stadig større grad om Holberg og Ibsen.

Mer om Just Bing i Norsk Biografisk Leksikon.